Walter de Gray
| Walter de Gray | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1188 Eaton | ||
| Død | 1. mai 1255 Hammersmith and Fulham | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, politiker, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Far | Henry de Grey[1] | ||
| Mor | Isolda Bardolf[1] | ||
| Søsken | Richard de Grey John de Grey | ||
| Gravlagt | York Minster | ||
Walter de Gray (død 1. mai 1255 i Fulham i England) var en engelsk statsmann og erkebiskop av York under kong Johan uten lands regjering, og under hans sønn, kong Henrik III.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av John de Gray den eldre fra Eaton i Norfolk, og nevø av John de Gray den yngre som var biskop av Norwich.
Etter utdannelse ved University of Oxford hadde han en rask karriere i både kirke og stat. Dette skyldtes at han ble en av Johan av Englands favoritter.[trenger referanse]
Rikskansler, biskop[rediger | rediger kilde]
Han ble rikskansler i 1205 og biskop av Lichfield i 1210. Dette bispesetet fikk han ikke beholde lenge, men i 1214 ble han biskop av Worcester. Samme år frasa han seg embetet som rikskansler.
Han var med i kongens følge under signeringen av Magna Carta i juni 1215, og kort tid etter dette forlot han England som sendebud for kongen.
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Under hans fravær ble han utnevnt til erkebiskop av York av Johan og pave Innocens III. Som erkebiskop var han svært opptatt av å hevde sin myndighet i Skottland, og å sto imot Canterbury.[trenger referanse] Han bygde sørtranseptet i York Minster, og kjøpte en landsby, nå kjent som Bishopthorpe, som fortsatt er erkebiskopens residens. I London bygde han etter 1240 York Place, som senere ble kjernen i Palace of Westminster. Han ble regnet av sine samtidige som en havesyk men patriotisk mann.[trenger referanse]
Mens Henrik III var mindreårig tok de Gray en ledende rolle, og den unge kongen så med stor velvilje på ham.[trenger referanse] Han ble blant annet brukt som ambassadør til andre lands herskere, og da kongen reiste til Frankrike i 1242 ble de Gray igjen som riksverge.
Senere var de Gray mer negativ til Henrik III, og i en periode holdt han seg unna offentlige affærer.[trenger referanse] I 1255 besøkte han London for å delta under et parlamentsmøte, og han døde i Fulham den 1. mai det året.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Hubert Walter | Rikskansler | Etterfølger: Richard Marsh |
| Forgjenger: Mauger | Biskop av Worcester | Etterfølger: Silvester de Evesham |
| Forgjenger: Geoffrey Plantagenet | Erkebiskop av York | Etterfølger: Sewal de Bovil |