VM i fotball 2010
| VM i fotball 2010 | |||
|---|---|---|---|
| Arrangement | |||
| Lag | 32 (fra seks forbund) 204 deltakernasjoner | ||
| Vertsland |  Sør-Afrika | ||
| Arenaer | 10 (i 9 byer) | ||
| Dato | 11. juni – 11. juli 2010 | ||
| Plasseringer | |||
| Mester |  Spania (1. tittel) | ||
| Andreplass |  Nederland | ||
| Tredjeplass |  Tyskland | ||
| Fjerdeplass |  Uruguay | ||
| Kamper | |||
| Kamper | 64 | ||
| Mål | 145 (2,27 i snitt) | ||
| Tilskuere | 3 178 856 (49 670 i snitt) | ||
| Toppscorer | David Villa Wesley Sneijder Diego Forlán Thomas Müller (5 mål) | ||
| Beste spiller | Diego Forlán | ||
| Mesterskap | |||
| Forrige – neste | |||
←2006 –  2014→ | |||
VM i fotball 2010, det 19. verdensmesterskapet i fotball, ble arrangert i Sør-Afrika fra 11. juni til 11. juli 2010. Dette var første gang fotball-VM ble avholdt på det afrikanske kontinentet. Bare afrikanske land fikk søke om å arrangere verdensmesterskapet, og i 2004 valgte det internasjonale fotballforbundet, FIFA, Sør-Afrika som vertsnasjon fremfor Marokko og Egypt. Kampene ble spilt på ti stadioner i ni byer rundt om i landet, og finalen ble spilt på Soccer City i Sør-Afrikas største by, Johannesburg.
32 lag ble valgt ut til å delta gjennom en verdensomspennende kvalifiseringsrunde som begynte i august 2007. I første runde av turneringen kjempet lagene for poeng i round robin-grupper bestående av fire lag, og de to beste lagene i hver gruppe gikk videre. Disse 16 lagene avanserte til sluttspillet, hvor tre utslagsrunder bestemte hvilke to lag som skulle møte hverandre i finalen.
Regjerende europamester Spania, som aldri før hadde blitt verdensmester, vant turneringen. I finalen slo de Nederland, som var VM-finalist for tredje gang, 1–0 etter scoring av Andrés Iniesta i annen ekstraomgang. Vertsnasjonen Sør-Afrika ble slått ut i gruppespillet i likhet med finalistene fra forrige VM, Italia og Frankrike. Andre store VM-nasjoner som Argentina, Brasil og Tyskland røk ut i sluttspillet. New Zealand ble det eneste ubeseirede laget i turneringen.
Dette var første gang en europeisk nasjon vant turneringen utenfor sitt eget kontinent, første gang at to ulike europeiske lag ble verdensmestere på rad, og første gang hverken Brasil, Argentina, Italia eller Tyskland var representert i finalen. Med 204 av FIFAs da i alt 208 medlemsland som deltok i kvalifiseringen til verdensmesterskapet, deler turneringen rekorden for flest deltakerland i et sportsarrangement i verden sammen med sommer-OL 2008[trenger referanse].
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Valg av vertsnasjon[rediger | rediger kilde]
Det var på forhånd klart at det var det afrikanske kontinentet som skulle arrangere VM i 2010, etter at FIFA bestemte at mesterskapene skulle roteres mellom kontinentene. De fire søkerne til mesterskapet, var:
Egypt
Libya/
Tunisia (felles)
Marokko
Sør-Afrika
Den 14. mai 2004 trakk Tunisia søknaden, da det ble klart at de ikke ville få tillatelse til å dele arrangementet med Libya. Libya ble senere utelatt av FIFA i den avgjørende stemmerunden siden søknaden deres ikke var bra nok for å holde mesterskapet alene.
Etter én avstemningsrunde kunngjorde FIFAs eksekutivkomité i Zürich med president Sepp Blatter i spissen under en pressekonferanse den 15. mai 2004 at Sør-Afrika skulle arrangere mesterskapet.[1] Stemmegivingen var som følger:
| Stemmeresultater | |
|---|---|
| Land | Stemmer |
| Sør-Afrika | 14 |
 Marokko | 10 |
 Egypt | 0 |
- Tunisia trakk søknaden tilbake 8. mai 2004 etter at fellessøknaden deres ikke ble tillatt.
- Libyas søknad ble avslått: den imøtekom ikke listen over krav og fellessøknad ble ikke tillatt.
I 2006 og 2007 sirkulerte rykter i ulike nyhetskilder om at fotball-VM 2010 kunne bli arrangert i et annet land.[2][3] Enkelte personer, inkludert Franz Beckenbauer og noen FIFA-ledere, uttrykte bekymring over planleggingen, organiseringen og tempoet på Sør-Afrikas forberedelser.[2][4] FIFA-tjenestemenn uttrykte imidlertid gjentatte ganger sin til Sør-Afrika som vertsnasjon og sa at en beredskapsplan bare eksisterte for å dekke over naturkatastrofer, slik det hadde vært i tidligere VM.[5]
Etter apartheid-tiden[rediger | rediger kilde]
Det ble reist spørsmål om dette verdensmesterskapet kunne bedre raseforholdene i Sør-Afrika i lys av dødsfallet til Eugene Terreblanche.[6][7] Det vrimlet av kommentatorer som hadde forskjellige meninger om at mesterskapet ville få innvirkning på raseforholdene i landet.[8] Det ble blant annet trukket paralleller til rugby-VM 1995, som Sør-Afrika vant på hjemmebane.[9]
Kvalifisering[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010
██ Land som kvalifiserte seg til VM
██ Land som ikke klarte å kvalifisere seg
██ Land som ikke deltok i kvalifiseringa
██ Land som ikke var medlem av FIFA
Trekningen til VM-kvalifiseringen for fotball-VM 2010 ble arrangert i Durban den 25. november 2007. Som vertsnasjon kvalifiserte Sør-Afrika seg automatisk for mesterskapet, og som for forrige turnering, ble ikke regjerende mester automatisk kvalifisert, og Italia måtte derfor kvalifisere seg på vanlig måte. 204 av 208 FIFA-landslag deltok i kvalifiseringen til mesterskapet.
Gjennom en lang kvalifisering fant det sted flere kontroverser. I den andre kampen i den europeiske play-off-kampen mellom Frankrike og Irland tok den franske kapteinen Thierry Henry ballen med hånden, før han sendte ballen til en umarkert William Gallas som satte ballen i mål og sendte Frankrike til VM. Irland ville på grunn av dette ha omkamp, men FIFA avviste etterhvert anmodningen.[10] Irland forespurte seg også om å inngå som en enestående 33. VM-deltaker, men de trakk senere dette kravet.[11][12] Som et resultat av denne dommerfeilen, kunngjorde FIFA at de vurderte å starte med å bruke kamerateknologi eller ekstra assistentdommere for å unngå dette i VM, men de bestemte senere at dette ikke ville bli brukt allerede i 2010.[13]
Også i andre play-off-kamper ble det kontroverser. Costa Rica klaget over Uruguays vinnermål i playoffen mellom femteplassen i CONMEBOL-kvalifiseringen og fjerdeplassen i CONCACAF-kvalifiseringen da det viste seg at det skulle vært dømt offside før den avgjørende scoringen,[14] mens i kampen mellom Egypt og Algerie i november 2009, ble det voldelig både på og utenfor banen.[15]
Totalt er 32 land med, slik det har vært siden 1998, og mesterskapet i Sør-Afrika ble det første VM i historien som ikke hadde med debutantnasjoner.
CAF (Afrika)[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (CAF)
Kvalifiseringen fra CAF begynte 13. oktober 2007 med utslagsrunder for å begrense antallet land til 48. Disse ble så fordelt ut i tolv grupper à fire lag.
De tolv gruppevinnerne og de åtte beste av toerne avanserte til neste runde, og ble plassert i fem grupper à fire lag, der kun gruppevinnerne kvalifiserte seg til mesterskapet, i tillegg til Sør-Afrika, som er vertsnasjon.
De seks kvalifiserte nasjonene fra Afrika var:
- Sør-Afrika (Vertsnasjon)
Ghana
Elfenbenskysten
Nigeria
Kamerun
Algerie
AFC (Asia)[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (AFC)
Kvalifiseringen fra AFC begynte i oktober 2007 med to utslagsrunder for å begrense antallet land fra 43 til 20. Landene ble så fordelt på fem grupper à fire lag. Vinnerne og toerne gikk videre til de to siste finalegruppene, der vinnerne og toerne kvalifiserte seg til mesterskapet, mens de to treerne gjorde opp mellom seg om retten til videre playoff mot New Zealand fra Oseania.
De fire kvalifiserte nasjonene fra Asia var:
CONMEBOL (Sør-Amerika)[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (CONMEBOL)
Kvalifiseringen fra CONMEBOL begynte i oktober 2007. Ti nasjoner spilte mot hverandre to ganger, der de fire beste nasjonene ble direkte kvalifisert. Laget på 5.-plass, Uruguay, spilte playoff mot Costa Rica, som ble nummer fire i den nordamerikanske kvalifiseringen, og Uruguay vant med 2–1 sammenlagt.
De fem kvalifiserte nasjonene fra Sør-Amerika var:
OFC (Oseania)[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (OFC)
Kvalifiseringen fra OFC begynte i august 2007 under Stillehavslekene. Medaljørene fra denne turneringen (Vanuatu, Ny-Caledonia og Fiji) gikk sammen med New Zealand i en gruppe der de begge spilte mot hverandre to ganger. New Zealand vant og fikk dermed muligheten til å spille playoff mot Bahrain, der de vant 1–0 sammenlagt.
Den ene kvalifiserte nasjonen fra Oseania var:
UEFA (Europa)[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (UEFA)
Kvalifiseringen fra UEFA begynte i august 2008. 53 nasjoner kjempet om 13 plasser i ni grupper på fem eller seks lag. De ni gruppevinnerne gikk direkte til mesterskapet, mens åtte av ni toere gikk videre til innbyrdes playoff. Norge, som ble nummer to i sin gruppe, ble dårligste toer, og fikk dermed ikke spille playoff.
De 13 kvalifiserte nasjonene fra Europa var:
CONCACAF (Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia)[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (CONCACAF)
Kvalifiseringen fra CONCACAF begynte i februar 2008 med to utslagsrunder. De tolv nasjonene som var igjen ble plassert i tre grupper á fire nasjoner, der de to beste gikk videre til siste runde. I den siste runden møtte de seks beste nasjonene hverandre, hvorav de tre beste gikk til VM, mens nummer fire, Costa Rica, gikk til playoff mot Uruguay, der de tapte 2–1 sammenlagt.
De tre kvalifiserte nasjonene fra Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia var:
Forberedelser[rediger | rediger kilde]
I alt fem nye stadioner ble bygget for mesterskapet, og fem av de eksisterende stadionene ble oppgradert for å tilfredsstille FIFAs krav. De totale byggekostnadene var ventet å bli 8.4 milliarder rand (litt under 7 milliarder kroner).[16]
I tillegg til å bygge og oppgradere arenaene som skulle brukes, forbedret også Sør-Afrika sin offentlige transportinfrastruktur i vertsbyene, inkludert metroen i Johannesburg og undergrunnsjernbanen Gautrain. Veiene i tilknytning til byene ble også kraftig forbedret.[17] I mars 2009 rapporterte Danny Jordaan, som var presidenten i organisasjonskomiteen, at alle stadionene som skulle brukes i mesterskapet var i rute til å bli fullført innen seks måneder.[18]
Landet iverksatte også tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet for tilskuere i henhold til FIFAs strenge krav.[19] Dette inkluderte også at flytrafikken i områdene rundt stadionene skulle begrenses.[20]
Ved seremonien for å markere 100 dager før arrangementet, roste FIFA-president Sepp Blatter arbeidet til organisasjonskomiteen og Sør-Afrika for deres villighet til å bli ferdig med forberedelsene i tide.[21]
Streik[rediger | rediger kilde]
Den 8. juli 2009 gikk 70 000 bygningsarbeidere som arbeidet på de nye stadionene ut i streik.[22] De fleste av arbeiderne fikk 2500 rand per måned (ca. 2000 norske kroner), men fagforeningene i Sør-Afrika hevdet at noen av arbeidstakerne ble grovt underbetalt. En talsmann for National Union of Mineworkers sa til SABC at streiken ville fortsette til FIFA hadde gått inn for å stoppe underbetalingen.[23][24] Streiken ble raskt avblåst, og arbeidere var tilbake på jobb innen en uke etter den startet. Det var ingen flere streiker og alle stadionene og byggeprosjektene ble fullført i tide til avspark året etter.[25]
Prispenger[rediger | rediger kilde]
Den totale summen for prispengene er bekreftet av FIFA at blir på 420 millioner dollar (cirka 2,5 milliarder kroner). Dette er en økning på over 60 prosent fra VM i 2006.[26] Før turneringen starter, vil hvert deltakende land motta en million dollar for forberedelsekostnader. I starten av turneringen vil hvert deltakende land motta åtte millioner dollar. Etter gruppespillet vil prispengene deles ut som følger:
- $ 9 000 000 – Åttendedelsfinale
- $ 18 000 000 – Kvartfinale
- $ 18 000 000 – Fjerdeplass
- $ 20 000 000 – Bronse
- $ 24 000 000 – Sølv
- $ 30 000 000 – Verdensmestere
For første gang i VM-sammenheng vil det også bli betalt ut kompensasjon til klubblagene, til sammen 26 millioner euro (omtrent 250 millioner kroner). [27] Dette ble avtalt etter at blant andre Newcastle United fikk kompensasjon på etter en skade Michael Owen pådro seg under Fotball-VM 2006.[28][29][30]
Baner og spillesteder[rediger | rediger kilde]
I 2005 ga arrangørene en foreløpig liste over 13 baner som skulle brukes i VM: Bloemfontein, Cape Town, Durban, Johannesburg (to baner), Kimberley, Nelspruit, Orkney, Polokwane, Port Elizabeth, Pretoria og Rustenburg. Dette antallet ble redusert til 10 spillesteder, og beslutningen ble offisielt kunngjort av FIFA den 17. mars 2006.[31]
Det ble rapportert at høyden over havet på av flere av banene påvirket bevegelsen til ballen[32] og spillernes ytelse,[33][34] selv om FIFAs medisinske sjef bagatelliserte dette.[35] Seks av ti baner lå over 1200m over havnivået, med de to banene i Johannesburg (Soccer City og Ellis Park) på det høyeste (1750 m).[36][37]
| Johannesburg | Durban | Cape Town | Johannesburg | Pretoria |
|---|---|---|---|---|
| Soccer City | Moses Mabhida Stadium | Green Point Stadium | Ellis Park | Loftus Versfeld Stadium |
| Kapasitet: 94 700 | Kapasitet: 70 000 | Kapasitet: 69 070 | Kapasitet: 62 567 | Kapasitet: 51 762 |
 |  |  | ||
| Port Elizabeth | Bloemfontein | Polokwane | Nelspruit | Rustenburg |
| Nelson Mandela Bay Stadium | Free State Stadium | Peter Mokaba Stadium | Mbombela Stadium | Royal Bafokeng Stadium |
| Kapasitet: 48 459 | Kapasitet: 48 070 | Kapasitet: 46 000 | Kapasitet: 43 500 | Kapasitet: 42 000 |
 |  | .jpg) |  |  |
Dommere[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Dommere i VM i fotball 2010
5. februar 2010 offentliggjorde FIFA listen over de 30 dommerne som skulle dømme i VM. To av dem ble fjernet fra listen etter at assistentene deres ikke besto de fysiske testene. Uruguayanske Martín Vázquez ble kalt inn som erstatter, og den endelige listen omfatter dermed 29 dommere fra 26 forskjellige land.
29. juni opplyste FIFA om at 19 av 29 dommerteam ble igjen i Sør-Afrika etter åttedelsfinalene.[38] Dommerne som bare hadde vært reservedommere, ble sendt hjem. Det ble også Roberto Rosetti og Jorge Larrionda, etter at de gjorde store feil i sine åttedelsfinaler 27. juni.[39] Massimo Busacca, Koman Coulibaly og Stéphane Lannoy ble også sendt hjem. Den engelske dommeren Howard Webb ble valgt ut til å dømme finalen, og ble dermed den første dommeren som dømte både finalen i UEFA Champions League og VM-finalen samme år.[40]
Dommere i kursiv tekst var bare reservedommere under mesterskapet.
Tropper[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Troppene til VM i fotball 2010
Som i Fotball-VM 2006 består alle de 32 troppene av 23 spillere hver, der tre av spillerne skal være påmeldt som målvakter. Hvert fotballforbund sendte inn og bekreftet sin endelige tropp innen den endelige fristen som var 1. juni. Etter denne fristen var det kun lov å gjøre mindre endringer på skadede spillere inn til ett døgn før deres første kamp i mesterskapet.[41]
Av de 736 spillerne som deltok i mesterskapet kom over halvparten fra en av de fem store europeiske ligaene, som England (117 spillere), Tyskland (84), Italia (80), Spania (59) og Frankrike (46).[42] De engelske, tyske og italienske troppene var kun bestående av hjemlige spillere, mens kun Nigeria hadde null spillere fra sin hjemlige liga. Tilsammen var det tatt ut spillere fra 52 forskjellige fotballserier. FC Barcelona fra Spania var den klubben som hadde flest spillere i VM, da 13 spillere fra deres klubb deltok.
Seeding[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Seeding til VM i fotball 2010
Seedingen til mesterskapet ble offentliggjort av FIFA den 2. desember 2009. Seedingen var basert på FIFA-rankingen per oktober 2009, så også hvordan lagene hadde spilt etter VM 2006 ble avgjørende. Regjerende sølvmedaljør Frankrike har ikke hatt gode år siden forrige VM og ble dermed ikke toppseedet. Syv nasjoner pluss Sør-Afrika ble toppseedet, mens resten av pottene ble gruppert per verdensdel. Dette blir gjort for at land fra samme verdensdel ikke skal kunne møte hverandre og for å få mest fordelte grupper. Det vil si at ingen av de tre søramerikanske lagene kunne komme i gruppe med Brasil eller Argentina. Dette ble løst ved at de to første afrikanske lagene som ble trukket ut, ble plassert i gruppene der Brasil og Argentina allerede var plassert. Sør-Afrika kunne på sin side ikke møte afrikanske lag, og ble automatisk plassert i Gruppe A.
Trekningen av gruppene til mesterskapet fant sted den 4. desember 2009 i Cape Town.
| Pott A (Vertsnasjon og topp syv) | Pott B (Asia, Nord-Amerika og Oseania) | Pott C (Afrika og resten av Sør-Amerika) | Pott D (Resten av Europa) |
|---|---|---|---|
|
|
|
|
|
Kamper[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kampoppsett til VM i fotball 2010
Gruppespill[rediger | rediger kilde]
I gruppespillet ble de trettito lagene delt inn i åtte grupper med fire lag. Hver gruppe bestod av seks kamper, der hvert lag spilte en kamp mot hver av de andre lagene i samme gruppe. Lagene ble tildelt tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Lagene som endte som nummer en og to hver gruppe kvalifiserte for sluttspillet.
De søramerikanske lagene gjorde det sterkt i gruppespillet og alle fem lagene avanserte til utslagsrundene (fire som gruppevinnere).
Av de seks afrikanske lagene, vant kun tre av de noen kamper, og kun en nasjon (Ghana) kom seg til videre til utslagsrundene. Dette ble sett på som skuffende av blant annet observatøren Roger Milla.[43]
Bare seks av 13 lag fra Europa gikk videre til sluttspiller, noe som var en rekordlav andel europeiske lag siden åttedelsfinalen ble innført i 1986. Begge finalistene fra forrige VM, Frankrike og Italia, ble eliminert i den innledende fasen av mesterskapet, noe som er første gang i VMs historie[44] For Sør-Amerika derimot var gruppespillet en positiv opplevelse, alle fem lag gikk videre til cupspillet, hvorav fire vant sin gruppe. New Zealand endte turneringen som det eneste ubeseirede laget etter at de spilte tre uavgjorte kamper, selv om de endte bak Paraguay og Slovakia, og ble eliminert.
Rekkefølgen mellom lagene[rediger | rediger kilde]
For VM bruker FIFA følgende kriterier for å avgjøre rekkefølgen mellom lagene.[45]
- Høyest antall poeng.
- Høyeste målforskjell.
- Høyest antall scoret mål.
- Innbyrdes oppgjør.
- Loddtrekning.
Lagene på første- og andreplass (merket med grønn) kvalifiserte seg for sluttspillet.
Alle tider er sørafrikansk standardtid (UTC+2)
Gruppe A[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe A
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Uruguay | 3 | 2 | 1 | 0 | 4–0 | 4 | 7 |
| 2 |  Mexico | 3 | 1 | 1 | 1 | 3–2 | 1 | 4 |
| 3 | Sør-Afrika | 3 | 1 | 1 | 1 | 3–5 | −2 | 4 |
| 4 |  Frankrike | 3 | 0 | 1 | 2 | 1–4 | −3 | 1 |
| 11. juni 2010 | ||||
| Sør-Afrika | 1–1 | Mexico | Soccer City (16:00) Tilskuere: 84 490 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan) | |
Tshabalala  55' | Márquez 79' | |||
| 11. juni 2010 | ||||
| Uruguay | 0–0 | Frankrike | Green Point Stadium (20:30) Tilskuere: 64 100 Dommer: Yuichi Nishimura (Japan) | |
| 16. juni 2010 | ||||
| Sør-Afrika | 0–3 | Uruguay | Loftus Versfeld Tilskuere: 42 658 Dommer: Massimo Busacca (Sveits) | |
| Forlán 24', 80' (str.) A. Pereira 90+5' | ||||
| 17. juni 2010 | ||||
| Frankrike | 0–2 | Mexico | Peter Mokaba Stadium Tilskuere: 35 370 Dommer: Khalil Al Ghamdi (Saudi-Arabia) | |
| Hernández 64' Blanco 79' (str.) | ||||
| 22. juni 2010 | ||||
| Mexico | 0–1 | Uruguay | Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 33 425 Dommer: Viktor Kassai (Ungarn) | |
| Suárez 43' | ||||
| 22. juni 2010 | ||||
| Frankrike | 1–2 | Sør-Afrika | Free State Stadium Tilskuere: 39 415 Dommer: Óscar Ruiz (Colombia) | |
| Malouda 70' | Khumalo 20' Mphela 37' | |||
Gruppe B[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe B
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 |  Argentina | 3 | 3 | 0 | 0 | 7–1 | 6 | 9 |
| 2 |  Sør-Korea | 3 | 1 | 1 | 1 | 5–6 | −1 | 4 |
| 3 |  Hellas | 3 | 1 | 0 | 2 | 2–5 | −3 | 3 |
| 4 |  Nigeria | 3 | 0 | 1 | 2 | 3–5 | −2 | 1 |
| 12. juni 2010 | ||||
| Argentina | 1–0 | Nigeria | Ellis Park (16:00) Tilskuere: 55 686 Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland) | |
| Gabriel Heinze 6' | ||||
| 12. juni 2010 | ||||
Sør-Korea  | 2–0 | Hellas | Nelson Mandela Bay Stadium (13:30) Tilskuere: 31 513 Dommer: Michael Hester (New Zealand) | |
| Lee Jung-soo 7' Park Ji-sung 52' | ||||
| 17. juni 2010 | ||||
| Argentina | 4–1 | Sør-Korea | Soccer City Tilskuere: 82 174 Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia) | |
| Park Chu-young 17' (selvmål) Gonzalo Higuaín 33'Gonzalo Higuaín 76'Gonzalo Higuaín 80' | Lee Chung-yong 45+1' | |||
| 17. juni 2010 | ||||
| Hellas | 2–1 | Nigeria | Free State Stadium Tilskuere: 31 593 Dommer: Óscar Ruiz (Colombia) | |
| Dimitris Salpingidis 44' Vasilis Torosidis 71' | Kalu Uche 16' | |||
| 22. juni 2010 | ||||
| Nigeria | 2–2 | Sør-Korea | Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 61 874 Dommer: Olegário Benquerença (Portugal) | |
| Kalu Uche 12' Aiyegbeni Yakubu 69' (str.) | Lee Jung-soo 38' Park Chu-young 49' | |||
| 22. juni 2010 | ||||
| Hellas | 0–2 | Argentina | Peter Mokaba Stadium Tilskuere: 38 891 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan) | |
| Martín Demichelis 77' Martín Palermo 89' | ||||
Gruppe C[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe C
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 |  USA | 3 | 1 | 2 | 0 | 4–3 | 1 | 5 |
| 2 |  England | 3 | 1 | 2 | 0 | 2–1 | 1 | 5 |
| 3 |  Slovenia | 3 | 1 | 1 | 1 | 3–3 | 0 | 4 |
| 4 |  Algerie | 3 | 0 | 1 | 2 | 0–2 | −2 | 1 |
| 12. juni 2010 | ||||
| England | 1–1 | USA | Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 38 646 Dommer: Carlos Simon (Brasil) | |
| Steven Gerrard 3' | Clint Dempsey 40' | |||
| 13. juni 2010 | ||||
| Algerie | 0–1 | Slovenia | Peter Mokaba Stadium Tilskuere: 30 325 Dommer: Carlos Batres (Guatemala) | |
| Robert Koren 78' | ||||
| 18. juni 2010 | ||||
| Slovenia | 2–2 | USA | Ellis Park Tilskuere: 45 573 Dommer: Koman Coulibaly (Mali) | |
| Valter Birsa 13' Zlatan Ljubijankič 42' | Landon Donovan 48' Michael Bradley 82' | |||
| 18. juni 2010 | ||||
| England | 0–0 | Algerie | Green Point Stadium Tilskuere: 64 100 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan) | |
| 23. juni 2010 | ||||
| Slovenia | 0–1 | England | Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 36 893 Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland) | |
| Jermain Defoe 23' | ||||
| 23. juni 2010 | ||||
| USA | 1–0 | Algerie | Loftus Versfeld Tilskuere: 35 827 Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia) | |
| Landon Donovan 90+1' | ||||
Gruppe D[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe D
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Tyskland | 3 | 2 | 0 | 1 | 5–1 | 4 | 6 |
| 2 |  Ghana | 3 | 1 | 1 | 1 | 2–2 | 0 | 4 |
| 3 |  Australia | 3 | 1 | 1 | 1 | 3–6 | −3 | 4 |
| 4 |  Serbia | 3 | 1 | 0 | 2 | 2–3 | −1 | 3 |
| 13. juni 2010 | ||||
| Tyskland | 4–0 | Australia | Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 62 660 Dommer: Marco Rodríguez (Mexico) | |
| Lukas Podolski 8' Miroslav Klose 26'Thomas Müller 68'Cacau 70' | ||||
| 13. juni 2010 | ||||
| Serbia | 0–1 | Ghana | Loftus Versfeld Tilskuere: 38 833 Dommer: Hector Baldassi (Argentina) | |
| Asamoah Gyan 85' (str.) | ||||
| 18. juni 2010 | ||||
| Tyskland | 0–1 | Serbia | Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 38 294 Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania) | |
| Milan Jovanović 38' | ||||
| 19. juni 2010 | ||||
| Ghana | 1–1 | Australia | Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 34 812 Dommer: Roberto Rosetti (Italia) | |
| Asamoah Gyan 25' (str.) | Brett Holman 11' | |||
| 23. juni 2010 | ||||
| Ghana | 0–1 | Tyskland | Soccer City Tilskuere: 83 391 Dommer: Carlos Simon (Brasil) | |
| Mesut Özil 60' | ||||
| 23. juni 2010 | ||||
| Australia | 2–1 | Serbia | Mbombela Stadium Tilskuere: 37 836 Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay) | |
| Tim Cahill 69' Brett Holman 73' | Marko Pantelić 84' | |||
Gruppe E[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe E
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Nederland | 3 | 3 | 0 | 0 | 5–1 | 4 | 9 |
| 2 |  Japan | 3 | 2 | 0 | 1 | 4–2 | 2 | 6 |
| 3 |  Danmark | 3 | 1 | 0 | 2 | 3–6 | −3 | 3 |
| 4 |  Kamerun | 3 | 0 | 0 | 3 | 2–5 | −3 | 0 |
| 14. juni 2010 | ||||
| Nederland | 2–0 | Danmark | Soccer City Tilskuere: 83 465 Dommer: Stéphane Lannoy (Frankrike) | |
| Daniel Agger 46' (selvmål) Dirk Kuyt 85' | ||||
| 14. juni 2010 | ||||
| Japan | 1–0 | Kamerun | Free State Stadium Tilskuere: 30 620 Dommer: Olegário Benquerença (Portugal) | |
| Keisuke Honda 39' | ||||
| 19. juni 2010 | ||||
| Nederland | 1–0 | Japan | Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 62 010 Dommer: Hector Baldassi (Argentina) | |
| Wesley Sneijder 53' | ||||
| 19. juni 2010 | ||||
| Kamerun | 1–2 | Danmark | Loftus Versfeld Tilskuere: 38 074 Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay) | |
| Samuel Eto'o 10' | Nicklas Bendtner 33' Dennis Rommedahl 61' | |||
| 24. juni 2010 | ||||
| Danmark | 1–3 | Japan | Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 27 967 Dommer: Jerome Damon (Sør-Afrika) | |
| Jon Dahl Tomasson 81' | Keisuke Honda 17' Yasuhito Endo 30'Shinji Okazaki 87' | |||
| 24. juni 2010 | ||||
| Kamerun | 1–2 | Nederland | Green Point Stadium Tilskuere: 63 093 Dommer: Pablo Pozo (Chile) | |
| Samuel Eto'o 65' (str.) | Robin van Persie 36' Klaas-Jan Huntelaar 84' | |||
Gruppe F[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe F
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 |  Paraguay | 3 | 1 | 2 | 0 | 3–1 | 2 | 5 |
| 2 |  Slovakia | 3 | 1 | 1 | 1 | 4–5 | −1 | 4 |
| 3 |  New Zealand | 3 | 0 | 3 | 0 | 2–2 | 0 | 3 |
| 4 |  Italia | 3 | 0 | 2 | 1 | 4–5 | −1 | 2 |
| 14. juni 2010 | ||||
| Italia | 1–1 |  Paraguay | Green Point Stadium Tilskuere: 62 869 Dommer: Benito Archundia (Mexico) | |
| Daniele De Rossi 63' | Antolín Alcaraz 39' | |||
| 15. juni 2010 | ||||
| New Zealand | 1–1 | Slovakia | Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 23 871 Dommer: Jerome Damon (Sør-Afrika) | |
| Winston Reid 90+3' | Róbert Vittek 50' | |||
| 20. juni 2010 | ||||
| Italia | 1–1 | New Zealand | Mbombela Stadium Tilskuere: 38 229 Dommer: Carlos Batres (Guatemala) | |
| Vincenzo Iaquinta 29' (str.) | Shane Smeltz 7' | |||
| 20. juni 2010 | ||||
| Slovakia | 0–2 | Paraguay | Free State Stadium Tilskuere: 26 643 Dommer: Eddy Maillet (Seychellene) | |
| Enrique Vera 27' Cristian Riveros 86' | ||||
| 24. juni 2010 | ||||
| Slovakia | 3–2 | Italia | Ellis Park Tilskuere: 53 412 Dommer: Howard Webb (England) | |
| Róbert Vittek 25' Róbert Vittek 73'Kamil Kopúnek 89' | Antonio Di Natale 81' Fabio Quagliarella 90+2' | |||
| 24. juni 2010 | ||||
| Paraguay | 0–0 | New Zealand | Peter Mokaba Stadium Tilskuere: 34 850 Dommer: Yuichi Nishimura (Japan) | |
Gruppe G[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe G
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Brasil | 3 | 2 | 1 | 0 | 5–2 | 3 | 7 |
| 2 |  Portugal | 3 | 1 | 2 | 0 | 7–0 | 7 | 5 |
| 3 |  Elfenbenskysten | 3 | 1 | 1 | 1 | 4–3 | 1 | 4 |
| 4 |  Nord-Korea | 3 | 0 | 0 | 3 | 1–12 | −11 | 0 |
| 15. juni 2010 | ||||
| Brasil | 2–1 | Nord-Korea | Ellis Park Tilskuere: 54 331 Dommer: Viktor Kassai (Ungarn) | |
| Maicon 55' Elano 72' | Ji Yun-nam 89' | |||
| 15. juni 2010 | ||||
| Elfenbenskysten | 0–0 | Portugal | Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 37 034 Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay) | |
| 20. juni 2010 | ||||
| Brasil | 3–1 | Elfenbenskysten | Soccer City Tilskuere: 84 455 Dommer: Stéphane Lannoy (Frankrike) | |
| Luís Fabiano 25' Luís Fabiano 50'Elano 62' | Didier Drogba 79' | |||
| 21. juni 2010 | ||||
| Portugal | 7–0 | Nord-Korea | Green Point Stadium Tilskuere: 63 644 Dommer: Pablo Pozo (Chile) | |
| Raul Meireles 29' Simão Sabrosa 53'Hugo Almeida 56'Tiago Mendes 60'Liédson 81'Cristiano Ronaldo 87'Tiago Mendes 89' | ||||
| 25. juni 2010 | ||||
| Nord-Korea | 0–3 | Elfenbenskysten | Mbombela Stadium Tilskuere: 34 763 Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania) | |
| Yaya Touré 14' Koffi Ndri Romaric 20'Salomon Kalou 82' | ||||
| 25. juni 2010 | ||||
| Portugal | 0–0 | Brasil | Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 62 712 Dommer: Benito Archundia (Mexico) | |
Gruppe H[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe H
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Spania | 3 | 2 | 0 | 1 | 4–2 | 2 | 6 |
| 2 |  Chile | 3 | 2 | 0 | 1 | 3–2 | 1 | 6 |
| 3 |  Sveits | 3 | 1 | 1 | 1 | 1–1 | 0 | 4 |
| 4 |  Honduras | 3 | 0 | 1 | 2 | 0–3 | −3 | 1 |
| 16. juni 2010 | ||||
| Spania | 0–1 | Sveits | Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 62 453 Dommer: Howard Webb (England) | |
| Gelson Fernandes 52' | ||||
| 16. juni 2010 | ||||
Honduras  | 0–1 | Chile | Mbombela Stadium Tilskuere: 32 664 Dommer: Eddy Maillet (Seychellene) | |
| Jean Beausejour 34' | ||||
| 21. juni 2010 | ||||
| Spania | 2–0 | Honduras | Ellis Park Tilskuere: 54 386 Dommer: Yuichi Nishimura (Japan) | |
| David Villa 17' David Villa 51' | ||||
| 21. juni 2010 | ||||
| Chile | 1–0 | Sveits | Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 34 872 Dommer: Khalil Al Ghamdi (Saudi-Arabia) | |
| Mark Gonzalez 75' | ||||
| 25. juni 2010 | ||||
| Sveits | 0–0 | Honduras | Free State Stadium Tilskuere: 28 042 Dommer: Hector Baldassi (Argentina) | |
| 25. juni 2010 | ||||
| Chile | 1–2 | Spania | Loftus Versfeld Tilskuere: 41 958 Dommer: Marco Rodríguez (Mexico) | |
| Rodrigo Millar 47' | David Villa 24' Andrés Iniesta 37' | |||
Sluttspillet[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Sluttspill
Ettersom alle de seks europeiske lagene møtte hverandre i åttedelsfinalen, var det kun tre europeiske lag igjen i kvartfinalen – igjen historisk lavt. Sør-Amerika fikk på sin side med seg fire lag til kvartfinalen, også dette var det maksimale, da Chile og Brasil møtte hverandre i åttedelsfinalen. Det siste laget til kvartfinalen var Ghana, som nå skulle representere Afrikas ære. I kvartfinalene snudde imidlertid trendene totalt: De tre europeiske lagene slo alle ut tre lag fra Sør-Amerika, noe som tippet mesterskapet i klar europeisk favør, og ble en stor skuffelse for Argentina og Brasil. I den siste kvartfinalekampen slo Uruguay ut Ghana på straffespark, etter noe usportslig spill på slutten av siste ekstraomgang. Siden både Ghana, Argentina og Brasil nå var ute, ble det klart at det for første gang var et annet lag enn de to sistnevnte som skulle vinne VM utenfor sitt eget kontinent. Til slutt endte mesterskapet med europeiske lag på de tre øverste plassene: Gull til Spania, sølv til Nederland, og bronse til Tyskland. I cupspillet var altså de eneste som slo ut europeiske lag nettopp andre europeiske lag, noe de færreste hadde trodd etter gruppespillet.
Utslagsrunder[rediger | rediger kilde]
| 8-delsfinale | Kvartfinale | Semifinale | Finale | |||||||||||
| 26. juni - Port Elizabeth | ||||||||||||||
| Uruguay | 2 | |||||||||||||
| 2. juli - Johannesburg | ||||||||||||||
| Sør-Korea | 1 | |||||||||||||
| Uruguay | 1 (4) | |||||||||||||
| 26. juni - Rustenburg | ||||||||||||||
| Ghana | 1 (2) | |||||||||||||
| USA | 1 | |||||||||||||
| 6. juli - Cape Town | ||||||||||||||
| Ghana | 2 | |||||||||||||
| Uruguay | 2 | |||||||||||||
| 28. juni - Durban | ||||||||||||||
| Nederland | 3 | |||||||||||||
| Nederland | 2 | |||||||||||||
| 2. juli - Port Elizabeth | ||||||||||||||
| Slovakia | 1 | |||||||||||||
| Nederland | 2 | |||||||||||||
| 28. juni - Johannesburg | ||||||||||||||
| Brasil | 1 | |||||||||||||
| Brasil | 3 | |||||||||||||
| 11. juli - Johannesburg | ||||||||||||||
| Chile | 0 | |||||||||||||
| Nederland | 0 | |||||||||||||
| 27. juni - Johannesburg | ||||||||||||||
| Spania | 1 | |||||||||||||
| Argentina | 3 | |||||||||||||
| 3. juli - Cape Town | ||||||||||||||
| Mexico | 1 | |||||||||||||
| Argentina | 0 | |||||||||||||
| 27. juni - Bloemfontein | ||||||||||||||
| Tyskland | 4 | |||||||||||||
| Tyskland | 4 | |||||||||||||
| 7. juli - Durban | ||||||||||||||
| England | 1 | |||||||||||||
| Tyskland | 0 | |||||||||||||
| 29. juni - Pretoria | ||||||||||||||
| Spania | 1 | Bronsefinale | ||||||||||||
| Paraguay | 0 (5) | |||||||||||||
| 3. juli - Johannesburg | 10. juli – Port Elizabeth | |||||||||||||
| Japan | 0 (3) | |||||||||||||
| Paraguay | 0 | Uruguay | 2 | |||||||||||
| 29. juni - Cape Town | ||||||||||||||
| Spania | 1 | Tyskland | 3 | |||||||||||
| Spania | 1 | |||||||||||||
| Portugal | 0 | |||||||||||||
Åttendedelsfinaler[rediger | rediger kilde]
| 26. juni 2010 Åttendedelsfinale 1 | ||||
| Uruguay | 2–1 | Sør-Korea | Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 30 597 Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland) | |
| Luis Suárez 8' Luis Suárez 80' | Lee Chung-yong 68' | |||
| 26. juni 2010 Åttendedelsfinale 3 | ||||
| USA | 1–2 (e.e.o) | Ghana | Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 34 976 Dommer: Viktor Kassai (Ungarn) | |
| Landon Donovan 62' (str.) | Kevin-Prince Boateng 6' Asamoah Gyan 93' | |||
| 27. juni 2010 Åttendedelsfinale 2 | ||||
| Argentina | 3–1 | Mexico | Soccer City Tilskuere: 84 377 Dommer: Roberto Rosetti (Italia) | |
| Carlos Tevez 26' Gonzalo Higuaín 33'Carlos Tevez 52' | Javier Hernández 71' | |||
| 27. juni 2010 Åttendedelsfinale 4 | ||||
| Tyskland | 4–1 | England | Free State Stadium Tilskuere: 40 510 Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay) | |
| Miroslav Klose 20' Lukas Podolski 32'Thomas Müller 67'Thomas Müller 70' | Matthew Upson 37' | |||
| 28. juni 2010 Åttendedelsfinale 5 | ||||
| Nederland | 2–1 | Slovakia | Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 61 962 Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania) | |
| Arjen Robben 18' Wesley Sneijder 84' | Róbert Vittek 90+4' (str.) | |||
| 28. juni 2010 Åttendedelsfinale 7 | ||||
| Brasil | 3–0 | Chile | Ellis Park Tilskuere: 54 096 Dommer: Howard Webb (England) | |
| Juan 34' Luís Fabiano 38'Robinho 59' | ||||
| 29. juni 2010 Åttendedelsfinale 6 | ||||
| Paraguay | 0–0 (e.e.o) | Japan | Loftus Versfeld Tilskuere: 36 742 Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia) | |
Édgar Barreto Lucas Barrios Cristian Riveros Nelson Valdez Óscar Cardozo | Straffesparkkonkurranse 5–3 1–1 2–2 3–2 4–3 5–3 | Yasuhito Endo Makoto Hasebe Yuichi Komano Keisuke Honda | ||
| 29. juni 2010 Åttendedelsfinale 8 | ||||
| Spania | 1–0 | Portugal | Green Point Stadium Tilskuere: 62 955 Dommer: Hector Baldassi (Argentina) | |
| David Villa 63' | ||||
Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]
| 2. juli 2010 Kvartfinale A | ||||
| Uruguay | 1–1 (e.e.o) | Ghana | Soccer City Tilskuere: 84 017 Dommer: Olegário Benquerença (Portugal) | |
| Diego Forlán 55' Diego Forlán Mauricio Victorino Andrés Scotti Maxi Pereira Sebastián Abreu | Straffesparkkonkurranse 4–2 1–1 2–2 3–2 3–2 4–2 | Sulley Muntari 45+2' Asamoah Gyan Stephen Appiah John Mensah Dominic Adiyiah | ||
| 2. juli 2010 Kvartfinale C | ||||
| Nederland | 2–1 | Brasil | Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 40 186 Dommer: Yuichi Nishimura (Japan) | |
| Wesley Sneijder 53' Wesley Sneijder 68' | Robinho 10' | |||
| 3. juli 2010 Kvartfinale B | ||||
| Argentina | 0–4 | Tyskland | Green Point Stadium Tilskuere: 64 100 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan) | |
| Thomas Müller 3' Miroslav Klose 68'Arne Friedrich 74'Miroslav Klose 89' | ||||
| 3. juli 2010 Kvartfinale D | ||||
| Paraguay | 0–1 | Spania | Ellis Park Tilskuere: 55 359 Dommer: Carlos Batres (Guatemala) | |
| David Villa 83' | ||||
Semifinaler[rediger | rediger kilde]
| 6. juli 2010 Semifinale 1 | |||
| Uruguay | 2–3 | Nederland | Green Point Stadium Tilskuere: 62 479 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan) |
| Diego Forlán 41' Maxi Pereira 90+2' | Giovanni van Bronckhorst 18' Wesley Sneijder
|