Sydnes (Bergen)

Sydnes er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Det grenser til strøkene Nøstet, Engen, og sentrum i øst, Nygård og Møhlenpris i sør, Jekteviken med Hurtigruteterminalen i nord og Puddefjorden i vest, med kontainerhavnen Dokkeskjærskaien.

Dragefjellsbakken og Sydnessmauet sett fra Sydneskleiven.

Opprinnelige grenser[rediger | rediger kilde]

Det gamle Sydnes utgjorde etter de eldste historiske kilder (bl.a. Magnus Lagabøtes bylov av 1276) den gamle byen Bjørgvins vestgrense. Det omfattet hele den halvøyen som i nord og vest grenser mot Puddefjorden, i sør mot Strømmen (som i dag krysses av Nygårdsbroen) og i øst mot Store Lungegårdsvann (inntil reformasjonen kalt «Alrekstadvågen»), samt Jonsvollene (Engen). Fra gammelt av utgjør «Sydnes» den sørlige motpart til «Nordnes», men områdets utstrekning har krympet i takt med at nye bydeler ble anlagt og utbygget. I dag er området oppdelt i strøkene Engen, Møhlenpris, Nygård, Sydnes og vestlige deler av sentrum.

Grenser i nyere tid[rediger | rediger kilde]

Sydnes' grenser i nyere tid (fra midten av 1800-tallet) følger i stor grad den gamle rodeinndelingen fra den nå bortminerte knausen Klubben i Dokken (nå krysset Bredalsmarken/Dokkebakken/O.J. Brochs gate), på baksiden av bygningene langs Torborg Nedreaas' gate og langs gammel strandlinje til Nøstets grense. Derfra gjennom Gamle Nøstegaten til Sydneskleiven, Rosenbergsgaten til Christies gate ved den gamle bygrensen mot Nygård der Nygårdsporten sto, så på skrått opp mot og over Muséplassen, videre mot Haakon Sheteligs plass og ned langs Møhlenprisbakken til utgangspunktet. Strøket utgjør således den nordlige halvdel av et høydedrag som i sør kalles for Nygårdshøyden, i nord Sydneshaugen, og lengst nord Dragefjellet. Grensen ble vedtatt i bystyrevedtak 29. september 2003.

Bygninger og struktur[rediger | rediger kilde]

Helt i sør ved grensen mot Nygårdshøyden ligger Muséplassen med universitetet i Bergens administrasjonsbygg, Bergen museums naturhistoriske samlinger, og Muséhagen («botanisk hage»). Foran museet står Christiestøtten som hedrer stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie som også var en av museets grunnleggere, dette er Norges eldste portrettstatue. Herfra løper Christies gate ned mot sentrum.

Noe lenger nord for Muséplassen ligger Håkon Sheteligs plass med Bergen sjøfartsmuseum, Bergen museums kulturhistoriske samlinger, universitetsbiblioteket i Bergen og Claus Fastings hjem Fastings Minde fra 1780-tallet. Herfra løper Møhlenprisbakken ned til Møhlenpris i sørvest, og Olav Kyrres gate ned mot sentrum i øst, forbi Det akademiske kvarter. Videre mot nord ligger Sydnesplassen med Johanneskirken, gamle Sydneshaugen skole og universitetets humanistiske fakultet.

Områdene herfra og nordover mot Dragefjellet er for det meste bygårder og boligområder, med mange gamle trehus og smau, særlig i området rundt Sydneskleiven. På Dragefjellet ligger universitetets juridiske fakultet. Dokkeveien løper nedover mot delområdet Dokken som ligger i sjøkanten, med blokkbebyggelse. Nord for Dragefjellet har man fylt ut med store kaianlegg i Jekteviken, og etablert terminal for Hurtigruten. Like ved ligger Sydnes sjøbad.

Strøket omfattes av grunnkretsene Sydnes, Sydneshaugen, Rosenbergsgaten, Vestre Torvgate, Dokken og museet, med til sammen 2 387 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,46 km². De østligste delene av grunnkretsene Rosenbergsgaten og Vestre Torvgate tilhører henholdsvis strøkene Engen og sentrum. Strøkets buekorps heter Sydnæs Bataljon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sydneshaugen kom i bruk som rettersted da galgen ble flyttet fra Nordnes til Dragefjellet i 1640. I 1645 ble her også foretatt halshugning. To bønder skulle henrettes, men den ene «skapte seg gal» og måtte føres bort.

Der Bergen museums naturhistoriske samlinger ble reist i 1864-66, lå Rakkerhaugen og Rakkerdammen; fra den løp Vaskerelven ned i Lille Lungegårdsvann og ble brukt til klesvask. Vaskerelven har siden gitt navn til en gate på Engen.[1] Retterstedet ble siste gang brukt i 1803 da lærdølen Anders Lysne ble halshugd for å ha nektet militærtjeneste, enda han og sambygdingene etter kongebrevet fra 1553 var fritatt for militærtjeneste mot å holde i stand veien over Filefjell. 96 mann fra borgermilitsen dannet ring rundt blokken.[2]

Sydneskleiven er en av Bergens eldste innfartsårer fra vest, spesielt travel etter at Jørgen Thor Møhlen anla industri på Møhlenpris fra 1670-årene.[3] På 1700-tallet oppstod enkel, spredt trehusbebyggelse med videre spredt utbygging fra 1820 til 1840-årene langs Sydneskleiven. I siste halvdel av 1700-tallet ble den vestre delen av Sydneshaugen solgt til Claus Fasting som bygget sitt hjem Fastings Minde der, en av de første gårdene fra 1780-årene som dyrket opp villnisset og anla alléer og busker. Før Bergen museum ble oppført i 1864-66, var her friluftsområde. Borgervæpningen og borgergarden hadde manøvrer her, og folk gikk på skøyter på Rakkerdammen. Ellers var Sydnes stort sett beiteland og landlig idyll fram til 1880-årene da det kom til massiv boligutbygging frem til 1899 da Kristiania-krakket traff norsk økonomi med full kraft.[4]

Før Johanneskirken kom i 1894, var det der en åpen plass med ridebane for borgervæpningens kavalleri. På sankthansaften var det dans på ridebanen, med sang og trekkspill. Årvisst ble det tent et sankthansbål på Sydneshaugen som trakk til seg folk fra flere bydeler. Bålplassen, Brenneskansen, er stedet der Sydneshaugen skole senere ble bygd.[5]

Rakkerhaugen fikk navn etter bøddelens medhjelper, rakkeren, og ble sprengt bort da museet ble bygget i 1864-66. Steinblokker fra sprengningen er murt inn i museets grunnmur.[6] I Bibliotheca Bergensis er under forfatternavnet «Olsen, Lars» notert tittelen på et ukjent dikt som beretter om da Lars Olsen «den 26. October 1757, for mine Misgjerninger og Tyverie skal miste mit Liv i Galgen paa Sydneshaugen ved Bergen». På Sydneshaugen ble det også utført henrettelser med sverd, mens Fredrik Meltzer i sin dagbok 1. juni 1803 forteller om en bøddel som betjente seg av øks, da «Anders Lysnes ble henrettet på Sydneshaugen i dag. Han ble kjørt i en vogn sammen med 2 skoledisipler som sang liksalmer, og han ble eskortert av 50 mann fremfor og 50 menn efter vognen. 96 mann av borgermilitsen dannet en ring omkring blokken utenom de militære. Dessuten var der politivakt og 2 prester til stede. Han ble halshugget med øks: en stor, bred og tung bile, og ble begravet på stedet. Det var rystende å høre hugget gjennom halsen. Forbrytelsen hans var at han som ordfører og leder for almuen i Lærdal satte sig imot å utføre verneplikten, som de mente sig fritatt for fordi de hadde opparbeidet og i lang tid vedlikeholdt veien over Filefjell.» Borgermilitsen måtte stille fordi dette var en statsforbrytelse.[7]

I 1882 ble Rosenbergsgaten ble anlagt i Totlandsmarken, eksersérplassen for Sydnæs Bataljon. I steinrøysen «Totlandsminen» bygde guttene «festninger». Det er kjent flere masseslagsmål mellom guttene i strøket, både «slaget ved Jomfrudammen» i 1869 og «slaget ved Totlandsgjerdet» i 1871.[8] Det første var mellom Nygaards Bataljon og Nordnæs Bataillon og foregikk med vaiende buekorpsfaner, sabel- og kolbeslag.[9] Slaget ved Totlandsgjerdet handlet om at gutter fra Vaskerelven som gikk i Nygårdskorpset, ville sette Sydnesguttene på plass.[10]

Der Langes gate 1[11] ligger i dag, lå en vindmølle, bygd på 1820-tallet av kjøpmann Fredrik Frøyseth som hadde overtatt «Klokkehuset» fra 1828. Fra 1790-tallet til 1825 lå det et klokkestøperi på tomten, og denne eiendommen overtok Frøyseth etter klokkestøper Mathias Sjøberg.[12]

Viktige gater[rediger | rediger kilde]

Viktige virksomheter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Strøk og boligområder i Bergen kommune
Autoritetsdata