Stortingsrepresentant

En stortingsrepresentant (historisk ofte kalt stortingsmann) er en folkevalgt til Norges nasjonalforsamling, Stortinget.

Det har siden stortingsvalget 2005 vært 169 representanter med henholdsvis 150 distriktsrepresentanter og 19 utjevningsmandat.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Valgordning i Norge

Valgbarhet[rediger | rediger kilde]

For å være valgbar til Stortinget må man oppfylle kravene til stemmerett (være norsk statsborger, være fylt 18 år ved utgangen av valgåret og være eller ha vært folkeregisterført bosatt i Norge) og ikke være administrativ ansatt i et av departementene, diplomatiet eller være dommer i Norges Høyesterett.^[1]

Plikt[rediger | rediger kilde]

Kandidater er i utgangspunktet pliktig til å stille til valg om de blir nominert, noe som resulterte i at Samfunnspartiet nominerte en rekke kjendiser til Samfunnspartiets liste uten deres vitende og vilje.^[2] For å få fritak fra nominasjon må kandidaten enten være bosatt i en annen valgkrets, være medlem av et annet parti eller være innvalgt i forrige periode.^[1]

Distriktsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Distriktsrepresentantene velges ved forholdstallsvalg i flermannskretser i 19 valgkretser som tilsvarer de 19 fylkene som var før 2018 – med noen grensejusteringer foretatt i 2018 og 2020. Representantene fordeles etter St. Laguës modifiserte metode.

Utjevningsmandater[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Utjevningsmandat

Hver valgkrets har en utjevningsmandat som blir fordelt mellom de partiene som har over 4 % av stemmene på landsbasis og har flest «ubrukte» stemmer.

Ombudsplikten[rediger | rediger kilde]

En stortingsrepresentant velges for fire år av gangen. I løpet av denne fireårige valgperioden er representanten bundet til vervet, og har ingen mulighet til å forlate vervet. Det betyr at hen verken kan fritas for eller frasi seg dette. Denne ordningen er også kjent som stortingsrepresentantens ombudsplikt, som er hjemlet i Grunnloven § 63.^[3]^[4]

Permisjoner[rediger | rediger kilde]

Stortingsrepresentanter kan få innvilget permisjon ved sykdom, i forbindelse med fødsel og omsorg, ved deltakelse på delegasjonsreiser eller ved fravær av lengre varighet. Søknad om permisjon behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet.^[5]

Under permisjon beholder representantene godtgjørelsen i inntil 14 dager, med mindre de meddeler at de gir avkall på slik godtgjørelse. Stortingets presidentskap kan i noen tilfeller beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen ut over 14 dager.^[6]

Lønn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Stortingsrepresentanters økonomiske goder og Stortingets lønnskommisjon

Stortingsrepresentantene har en basislønn på 1 107 190 kroner, per mai 2023.^[7] I tillegg har representanter som bor lengre enn 40 km unna Stortinget 169 kr/dag, mens lokale representanter mottar 75 kr i dagsgodgjørelse. I tillegg dekkes telefon og reiseutgifter for representantene.^{[trenger referanse]}

For stortingsrepresentanter er pensjonsalderen 65 år. Full alderspensjon gis etter 12 år og utgjør 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter.