Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å
verifisere. Kildeløst materiale kan bli
fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) Nihon-shiki (jap. 日本式, Nihon-shiki) er et transkripsjonsystem for japansk skrift. Det ble utviklet av naturvitenskapsmannen Tanakadate Aikitsu (田中館 愛橘) som en forenklet versjon av Hepburnsystemet i 1885. Dette skulle korrigere visse logiske svakheter, samt gjøre det mer grammatisk forståelig. Nihon-shiki tillegger delvis enkelte konsonanter som (s, t, d, h, z) lydverdier, som finnes i det japanske lydsystemet, som ellers ikke finnes noen steder på jorden. Nihon-shiki blir foretrekket offisielt i Japan, men i praksis blir Hepburn-systemet mye mer brukt.
| あ/ア a | い/イ i | う/ウ u | え/エ e | お/オ o | (-ゃ/-ャ -ya) | (-ゅ/-ュ -yu) | (-ょ/-ョ -yo) |
|
k | か/カ ka | き/キ ki | く/ク ku | け/ケ ke | こ/コ ko | きゃ/キャ kya | きゅ/キュ kyu | きょ/キョ kyo |
s | さ/サ sa | し/シ si | す/ス su | せ/セ se | そ/ソ so | しゃ/シャ sya | しゅ/シュ syu | しょ/ショ syo |
t | た/タ ta | ち/チ ti | つ/ツ tu | て/テ te | と/ト to | ちゃ/チャ tya | ちゅ/チュ tyu | ちょ/チョ tyo |
n | な/ナ na | に/ニ ni | ぬ/ヌ nu | ね/ネ ne | の/ノ no | にゃ/ニャ nya | にゅ/ニュ nyu | にょ/ニョ nyo |
h | は/ハ ha | ひ/ヒ hi | ふ/フ hu | へ/ヘ he | ほ/ホ ho | ひゃ/ヒャ hya | ひゅ/ヒュ hyu | ひょ/ヒョ hyo |
m | ま/マ ma | み/ミ mi | む/ム mu | め/メ me | も/モ mo | みゃ/ミャ mya | みゅ/ミュ myu | みょ/ミョ myo |
y | や/ヤ ya | | ゆ/ユ yu | | よ/ヨ yo | |
r | ら/ラ ra | り/リ ri | る/ル ru | れ/レ re | ろ/ロ ro | りゃ/リャ rya | りゅ/リュ ryu | りょ/リョ ryo |
w | わ/ワ wa | (ゐ/ヰ wi) | | (ゑ/ヱ we) | を/ヲ wo | |
n | | ん/ン n | | |
|
g | が/ガ ga | ぎ/ギ gi | ぐ/グ gu | げ/ゲ ge | ご/ゴ go | ぎゃ/ギャ gya | ぎゅ/ギュ gyu | ぎょ/ギョ gyo |
z | ざ/ザ za | じ/ジ zi | ず/ズ zu | ぜ/ゼ ze | ぞ/ゾ zo | じゃ/ジャ zya | じゅ/ジュ zyu | じょ/ジョ zyo |
d | だ/ダ da | ぢ/ヂ di | づ/ヅ du | で/デ de | ど/ド do | ぢゃ/ヂャ dya | ぢゅ/ヂュ dyu | ぢょ/ヂョ dyo |
b | ば/バ ba | び/ビ bi | ぶ/ブ bu | べ/ベ be | ぼ/ボ bo | びゃ/ビャ bya | びゅ/ビュ byu | びょ/ビョ byo |
p | ぱ/パ pa | ぴ/ピ pi | ぷ/プ pu | ぺ/ペ pe | ぽ/ポ po | ぴゃ/ピャ pya | ぴゅ/ピュ pyu | ぴょ/ピョ pyo |
Rōmaji ローマ字 System | Eksempler (だ段) | Bemerkelser |
Hepburn | だ da, ぢ ji, づ zu, で de, ど do | - Basert på uttalelsen av enkelte stavelser presentert ved hjelp av engelsk ortografi.
|
Nihon | だ da, ぢ di, づ du, で de, ど do | - Har den mest regelmessige strukturen.
|
Kunrei-shiki | だ da, ぢ zi, づ zu, で de, ど do | - Forenklet versjon av Nihon-shiki.
- Kompromiss mellom regelmessighet og uttale.
|
Autoritetsdata