Möngke Khan
| Möngke Khan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. jan. 1209 Mongolriket | ||
| Død | 11. aug. 1259 (50 år) Diaoyu Fortress (Southern Song dynasty, Hezhou) | ||
| Beskjeftigelse | Khan | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 6 oppføringer Qutuqtai Khatun Yesuder Khatun Chubei Huolicha Oghul-Khoimish Qutai qatun | ||
| Far | Tuluj[1] | ||
| Mor | Sorghagthani Beki | ||
| Søsken | 10 oppføringer | ||
| Barn | 7 oppføringer | ||
| Nasjonalitet | Mongolriket | ||
| Gravlagt | Burkhan Khaldun | ||
Möngke Khan (mongolsk: ᠮᠥᠩᠬᠡ; født 1209, død 1259 ved Diaoyu Shan i dagens Chongqing i Kina) var mongolenes storkhan fra 1251 til 1259.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Möngke var sønn av Tolui, sønnesønn av Djenghis Khan, bror til Khubilai Khan, og av dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen. Han var en av prinsene som tok del i mongolenes store felttog i Europa (1236–41). Da slo han ned kumanene (kiptsjakene, polovetserne) ved Volga ved å ta til fange deres khan, Bachman.[trenger referanse]
Storkhan[rediger | rediger kilde]
Möngke ble i 1251 overraskende og under kuppartede former valgt til storkhan (kaghan) under en kurultai som ble sammenkalt av hans nevøer Batu og Berke etter den forrige storkhan Güyüks død.[trenger referanse] Et motkupp av tilhengerne av en annen gren av Djengis Khans slekt, som utgikk fra Möngkes onkel Ögedei, mislyktes. Ögedeis enke ble så sydd inn i en skinnsekk og druknet i en elv for å statuere et eksempel.
Möngke fortsatte Djengis khans politiske ekspansjonsprogram ved selv å lede krigstog mot Kina og Indokina og sende en annen hær under sin bror Hülegü mot kalifatet.
Möngke fikk dysenteri under sitt kinesiske felttog og døde i 1259.[trenger referanse] Han ble etterfulgt som storthan av sin bror Khubilai khan.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- J. A. Boyle: Genghis Khan: The History of the World Conqueror, Manchester 1997 (oversettelse av Ata-Malik Juvaynis tekst)
- J. A. Boyle: The successors of Genghis Khan. New York/London 1971 (Rashid ed Dins tekst)
- F. Schmieder: Kunde von den Mongolen, Sigmaringen 1997 (Johannes de Plano Carpinis tekst)
- Manfred Taube (utg.): Geheime Geschichte der Mongolen, Leipzig, Weimar 1989
- Rene Grousset: Die Steppenvölker, Essen 1975