Ll (bokstav)

LL og ll er en bokstavkombinasjon som eksisterer på flere språk. På norsk har dobbel-l den samme funksjonen som andre doble konsonanter: Den indikerer at den forestående vokalen skal ha kort uttale.

Den walisiske ligaturen ll.

albansk og walisisk regnes den som en egen bokstav, og er henholdsvis den 17. og 15. bokstaven i alfabetet. I begge tilfeller uttales den /ɫ/. På spansk kalles ll elle og representerer lyden /ʎ/. Frem til 1994, ble den regnet som en egen bokstav også på spansk, men man bestemte da at ll i stedet skulle alfabetiseres som to ll-er.

Walisisk og spansk har tidligere skrevet bokstaven ll med en egen ligatur. Den walisiske ligaturen brukt i situasjoner som krever majuskel, ser ut som en minuskel l, etterfulgt av en majuskel L, eller en majuskel L med dobbel loddrett strek. Ligaturen som ble brukt i minuskel posisjon ser ut som to minuskle l-er, med en strek gjennom begge. Det finnes ingen egen måte å kode denne på i Unicode, men det er gjerne denne man kan kode ved hjelp av U+A748 (Ꝉ) og U+A749 (ꝉ): En enkel l med en strek høyt oppe på stammen. På spansk har ligaturen hatt form som en «brudden L»: Stammen i en enkel l (både i majuskel og minuskel form) har blitt kuttet i to, og den øvre delen er flyttet noe til venstre. Denne ligaturen kodes i Unicode som U+A746 () og U+A747 ().

Autoritetsdata