Klavikord

Moderne klavikord

Klavikord er et klaviaturinstrument, et klaver formet som et bord med strenger på tvers og mekanikk. Istedenfor hammere, som på et piano, har klavikordet metallstifter - tangenter - oppå enden av tastene. Når tasten blir presset ned blir tangenten presset opp mot strengen og deler den i to. Et bånd surret til venstre mellom strengene demper den halvdelen av strengen. Tonen er relativt svak, men dynamisk og uttrykksfull og krever en distinkt spilleteknikk.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Navnet klavikord kommer fra den latinske betegnelsen 'clavis' som betyr tast og det greske ordet for streng, som er 'chorde'. Instrumentet har eksistert i hvert fall så tidlig som fra begynnelsen av 1400-tallet og det var i normal bruk til inn på 1800-tallet. Frem til midten av 1600-tallet ble det brukt i hele Europa, gjennom 1700-tallet var det vanligst i Tyskland og det fikk en oppblomstring og stor utbredelse i Sverige i den siste 100-årsperioden til det gikk helt ut av bruk. I Norge var klavikordet utbredt i byene og på større gårder. Det finnes ca 30 historiske instrumenter bevart på norske museer, bl.a. på Ringve Museum i Trondheim.

Klavikordet kan beskrives som et hjemmets instrument, og på grunn av det lave lydnivået er det et instrument som typisk ble brukt i mindre rom. Den spesielle spillemåten som var påkrevet ble ansett å være det beste utgangspunkt for å nærme seg de andre klaviaturinstrumenter. Spesielt organister benyttet ofte klavikordet som øvingsinstrument, og for dette formål ble det også bygget 'tomanualige' klavikorder. I realiteten var dette to separate klavikorder der det ene kunne skyves inn og ut som en skuff i det andre. Noen klavikorder hadde også pedalsett i tillegg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eva Helenius-Öberg: Svenskt klavikordbygge 1720 - 1820. Uppsala[?] 1986. ISBN 91-22-00822-5
  • Mats Krouthén: The Historical Clavichord in Norway, Clavichord International VOL X no 1, Mai 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]