Karl Evang
| Karl Evang | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 19. okt. 1902[1][2] Christiania (Norge) | ||
| Død | 3. jan. 1981[1][2] (78 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Gerda Evang (1929–)[3] | ||
| Søsken | Vilhelm Evang | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Léon Bernard Foundation Prize (1966) | ||
Karl Evang (født 19. oktober 1902 i Kristiania, død 3. januar 1981 i Oslo) var lege, folkeopplyser og embetsmann. Han var bror til etterretningssjef Vilhelm Evang. Han giftet seg i 1929 med lege Gerda Sophie Landmark Moe (1905–1985), datter av distriktslege Ole Christian Moe og Gerda Sophie Landmark.
Embetskarriere[rediger | rediger kilde]
Karl Evang ble i 1938 utnevnt til medisinaldirektør og sjef for Medisinaldirektoratet. Etter annen verdenskrig ble navnet endret til Helsedirektoratet og embetet til helsedirektør. Evang satt i embetet i 34 år, til 1972. Som helsedirektør var han både sjef for fagorganet Helsedirektoratet og sjef for den avdelingen i Sosialdepartementet som utviklet og gjennomførte helsepolitikk på vegne av statsråden. Dette ga mulighet for svært stor innflytelse på utvikling av norsk helsevesen, muligheter som Evang benyttet.
Han var blant de første som mente at det gryende skadelige narkotikabruket i Norge i begynnelsen av 1960-årene ville resultere i store problemer, og gikk sterkt inn for å motarbeide dette rusmiddelbruket og for å organisere behandling av brukerne gjennom offentlige tiltak og forbud.
Evang var gjesteprofessor i sosialmedisin ved Universitetet i Tromsø 1972–1973. Han var formann i Statens ernæringsråd.
Opplysningsarbeid[rediger | rediger kilde]
Evang var en pioner innen helseopplysning. Han var hovedredaktør av Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning i 1930-årene (tidsskriftet utkom i bokform i 1934, 1947 og 1951). Dessuten skrev han en lang rekke bøker om helsepolitiske spørsmål, og publiserte flere vitenskapelige arbeider. Han skrev blant annet mye om offentlig helsevesen, fødselsregulering, yrkessykdommer og illegale rusmidler, og var redaktør av verk som Huslegen (1953, rev. utg. 1962), Norsk medisinsk ordbok (7. utg. 1968) og Helse og samfunn (1974).
Han var en pådriver for å opprettholde og videreføre mødrehygienekontorene, ikke minst etter at han i 1938 ble utnevnt til medisinaldirektør.[4]Evang har også provosert mange med sine spisse uttalelser. I 1934 skrev han i sin bok Rasepolitikk og reaksjon: «Den tanke for eksempel å begrense antall dårlige arvebærere, er en helt rasjonell tanke, som sosialismen alltid har gått inn for. I det sosialistiske plansamfunn vil dette naturlig inngå som ledd i det forebyggende sunnhetsarbeid.» I denne boken gikk han ellers ut mot rasehygienens reaksjonære karakter. Hans arbeid for å forebygge uønskede graviditeter fremstod som revolusjonært i hans samtid, i det at han drøftet effektive prevensjonsmidler, mens han debatterte de sosioøkonomiske forhold som gjorde at visse grupper kunne ha større fordel av slike midler.
Internasjonalt engasjement[rediger | rediger kilde]
I 1943 ble Evang leder av en komité under Food and Agriculture Organization som utredet omfanget av matvaremangel og tiltak for å forbedre matvareforsyningen. Dette ga ham et internasjonalt nettverk. Kort etter annen verdenskrig ble Evang en av initiativtakerne til Verdens helseorganisasjon (WHO). Han var president for organisasjonens 2. hovedforsamling i 1949, og i en periode var han formann for organisasjonens styre. I 1951 var han formann for en komite oppnevnt av FN for organisering av helsearbeidet i Israel.
Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]
Evang deltok i den radikale Mot Dag-gruppen, og var i den egenskap medlem av Norges Kommunistiske Parti mellom 1927 og 1929. Etter at Mot Dag ble nedlagt i 1936 fulgte han de fleste medlemmene inn i Arbeiderpartiet. Han var en del av kretsen rundt avisa Orientering i 1950- og begynnelsen av 1960-årene, men forble likevel arbeiderpartimedlem til Sosialistisk Valgforbund ble grunnlagt i 1973.
Karl Evangs pris[rediger | rediger kilde]
Statens helsetilsyn deler hvert år ut Karl Evangs pris, som ble etablert i 1981. Hensikten med prisen er å stimulere interessen og arbeidet for folkehelsen og sosiale forhold av betydning for folkehelsen.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Evang, Karl (1902–1981) (1930). Fødselsregulering: dens berettigelse og dens praktiske gjennemførelse. Oslo: Fram.
- Norsk medicinsk ordbok, 1933
- Evang, Karl (1902–1981) (1934). Rasepolitikk og reaksjon. Oslo: Fram forlag.
- Evang, Karl (1902–1981) (1937). Norsk kosthold i små hjem: virkelighet og fremtidsmål. Oslo: Tiden.
- Evang, Karl (1902–1981) (1948). Det offentlige helsearbeid. Oslo: Sem & Stenersen.
- Helsestellet i Norge, 1949
- 'Evang, Karl (1902–1981) (1972). Narkotika, generasjonene og samfunnet. [Oslo]: Tiden. ISBN 8210006665.
- Evang, Karl (1902–1981) (1974). Helse og samfunn: sosialmedisinsk almenkunnskap. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205067996.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Base biographique, oppført som Karl Ingolf Evang, BIU Santé person ID 48865[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dn881w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Karl Evang var arbeiderkvinnenes mann». Kvinnehistorie.no (norsk). Besøkt 8. april 2021. «På slutten av trettitallet satt Arbeiderpartiet i regjering og mødrehygienekontorene fikk økonomiske bidrag over statsbudsjettet. Kontorene drev seksualopplysning, noe som møtte stor motstand. I konservative og religiøse kretser ble prevensjon sett på som synd mot Gud. | – Mødrehygienekontoret fikk støtte fra Stortinget før Evang ble helsedirektør i 1938, men han var opptatt av å øke og styrke støtten, sier Elvbakken.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Karl Evangs pris og seminar
- NRK TV 1972.11.02 Karl Evang – Ikke bare helsedirektør
- Innlegg i Aftenposten av Niels Chr. Geelmuyden
- Myndighetenes ernæringsråd bør revideres Kronikk Tidsskrift for Den norsk Legeforening av D V Poleszynski, I Mysterud, F A Lindberg, S A Bruset
| Forgjenger: Nils Peter Løberg Heitmann | Medisinaldirektør / Helsedirektør | Etterfølger: Torbjørn Mork |