James Collett (1655–1727)
| James Collett | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 18. aug. 1655 | ||
| Død | 29. mai 1727 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
James Collett (født 16. august 1655 i London, død 29. mai 1727 i Christiania) var en engelsk kjøpmann som slo seg ned i Christiania og ble stamfar for slekten Collett i Norge.
Slekt[rediger | rediger kilde]
Man kjenner ikke James Colletts foreldre, og det har heller ikke vært mulig å finne forbindelser til den engelske Collett-familien. Men i signetet sitt benyttet han samme våpen som en gren av den engelske slekten. I alle fall ble James Collett stamfar til den norske Collett-slekten, med grener i Sverige og Danmark.[1] I 1686 ble han gift med Karen Leuch (1666–1745), datter av rådmann Peder Nielsen Leuch, eier av Bogstad gård.
Liv[rediger | rediger kilde]
James Collett var født i London og drev som handelsmann import av trelast fra Norge. I 1683 besøkte han sin forretningsforbindelse Peder Nielsen Leuck i Christiania og ble en venn av sønnen Morten Lauck og dennes søster Karen. Han giftet seg med henne i 1686, men betraktet lenge oppholdet i Norge som midlertidig. Han virket i Christiania som faktor for engelske kjøpmenn som drev trelasthandel på Østlandet, men drev også handel på England for egen regning. Først i 1703 tok han borgerskap i Christiania, avla troskapsed til kongen og kjøpte den store bygården som ble i slektens eie til 1828. Collett var allerede omkring 1700 en av byens rikeste menn og fikk tittelen kommerseråd. Det første tiåret på 1700-tallet var en gunstig tid for handelen i Christiania, men i 1709 kom Danmark-Norge med i den store nordiske krig, som påførte Collett store tap, spesielt ved Carl XIIs besettelse av Christiania i 1716. Collettgården ble påført store skader, og taket mistet ved reparasjonen sin høye gavl og ble omgjort til valmtak. Likevel var han trolig Christianias rikeste mann ved sin død i 1727.[2]
James Colletts giftermål med Karen Leuch var innledningen til en tett forbindelse mellom slektene Collett og Leuch gjennom hele 1700-tallet. Hans sønn Peter Collett gikk i kompaniskap med Peder Leuch og dannet firmaet Collett & Leuch, som ble fortsatt av begge disses sønner. Hans sønnesønn var kjøpmann i Christiania James Collett (1728–1794), som ble gift med Karen Leuch (1733–1794) og oppførte Collettgårdens fløy mot Kirkegata. Deres sønn John Collett (1758–1810) overtok Collettgården og gården Ullevål i Aker. Professor Jonas Collett (1815–1851), gift med forfatteren Camilla Collett, var også etterkommer av den første James Collett.[3]
James Collett kjøpte i 1703 bygården på hjørnet av Kirke- og Tollbugaten, Collettgården. Den ble eid av hans etterkommere i 125 år, til sønnens sønnesønn Otto Collett (1784–1833), den siste eieren av handelshuset Collett & Søn, måtte selge den i 1828. Gården var fredet, men ble revet i 1939 og flyttet til Norsk Folkemuseum, hvor den ble gjenreist fra 1963 til 1982.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Collett, Alf: En gammel Christiania-Slægt. Optegnelser om Familien Collett og Christianias Fortid. Christiania: Cammermeyer, 1883.
- Collett, Alf: Familien Collett og Kristianialiv i gamle dage. Kristiania: Cappelen, 1915.
- Huitfeldt-Kaas, H. J.: «Collett, James», i Dansk biografisk Lexikon, IV. bind, s. 50–51. Kjøbenhavn: Gyldendal, 1890.