Giacomo Barozzi da Vignola
| Giacomo Barozzi da Vignola | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. okt. 1507[1] Vignola | ||
| Død | 7. juli 1573[1] (65 år) Roma[2] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, skribent | ||
| Barn | Giacinto Barozzi[3] | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Pantheon | ||
Giacomo Barozzi da Vignola, vanligvis kalt Vignola (født 1. oktober 1507 i Vignola i Italia, død 7. juli 1573 i Roma) var en av de ledende italienske arkitektene på 1500-tallet, innenfor manierismen. I tillegg til Serlio og Palladio var det særlig Vignola som spredde renessanse-stilen til andre deler av Europa.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etter sin fars død ble han av sin mor sendt til Bologna for å studere kunst. Han begynte med malerkunstog befattet seg blant annet med perspektivgjengivelse, men gikk tidlig over til arkitekturen.
Arkitekt
[rediger | rediger kilde]Giacomo Barozzi da Vignola var i hovedsak virksom i Roma og var arkitekten til den innflytelsesrike familien Farnese. Hans to fremste bygninger er sannsynligvis Villa Farnese i Caprarola og jesuittenes moderkirke Il Gesù, som han påbegynte i 1568. Etter Vignolas død ble kirken fullført i 1584 av Giacomo della Porta. Vignolas tegning av kirkens grunnplan ble banebrytende.[trenger referanse] Istedenfor åpne sideskip anvendte han seg av en serie sidekapeller, sammenlenket med smale gjennomganger. Kirken fikk en korsform med korsarmer som ikke skyter ut utenfor sidekapellet, og én kuppel over korsmidten. Med dette planet slo en ny, rasjonell kirketype igjennom, som skulle bli prototypen for utallige kirkebygninger.
For pave Julius III oppførte Vignola Villa Giulia og i 1554 den lille kirken Sant'Andrea in Via Flaminia, som er en av 1500-tallets mest progressive og eksperimentelle kirker[trenger referanse]. I Sant'Andrea, som har Pentheon som forbilde, ble den ovale kuppelen introduseret. Den kom til å bli en av arkitektenes favorittdetaljer i de små barokkirker som ble bygget senere, blant annet i San Carlo alle Quattro Fontane av Francesco Borromini Palafrenieri i Vatikanet. Her har både grunnplanet og kuppelen oval form.
Det var etter Pave Julius' død at Vignola ble tatt inn i Farnese-familien som deres arkitekt. Han arbeidet etter dette også sammen Michelangelo. Michelangelo ble en stor innflytelse på Vignolas stil. Etter Michelangelos død i 1564 fortsatte Vignolas arbeide på Peterskirken.
Arbeider
[rediger | rediger kilde]Vignolas viktigste arbeider er:
- Villa Giulia for Pave Julius III, i Rome (1550 – 1553)
- Villa Farnese i Caprarola (1559 – 1573)
- Villa Lante i Bagnaia (1566 -), inklusive hageanlegget
- Chiesa del Gesù i Roma (1568 -)
- ’’Church of the Angels’’ i Assisi
- Sant'Andrea in Via Flaminia i Roma, den første kirken som hadde en oval dom.
Hans to bøker bidro til å formulere kanonene til den klassiske arkitekturens innhold. Den ene het Regole delli cinque ordini d'architettura – Regler for de fem ordenene innen arkitektur. Denne boken ble først utgitt uten angitt utgiversted, men dette var trolig i Roma i 1562. Den andre boken het Due regole della prospettiva pratica – To regler for praktisk perspektiv. Denne ble utgitt etter hans død.
Vignola døde i Roma i 1573. I 1973 ble hans levninger begravd på nytt, i Pantheon (Roma).
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Giorgio Vasari, Le Vite... (1568-utgaven; Volum IV, 94-95).
- G. Loukmski, 1927. Remains a standard monograph.
- Kort biografi på IMSS – Institute and Museum of the History of Science
- Paolo Zauli om Vignola fra et Bolognesisk perspektiv
- Vignolas påvirkning av hagedesign
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jacopo Barozzi da Vignola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons