Fylkesfører
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a7/8._Parteitag_%E2%80%93_der_NS._Schluss-Kundgebung_in_Bislet_Stadion_%288616649468%29.jpg/250px-8._Parteitag_%E2%80%93_der_NS._Schluss-Kundgebung_in_Bislet_Stadion_%288616649468%29.jpg)
Fylkesfører var det norske fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS) sin betegnelse på den øverste partiinstans i hvert av de norske fylkene fra 1934 til partiet kollapset da andre verdenskrig i Norge var slutt i mai 1945. Tittelen tilsvarer det tyske nazistpartiet NSDAPs Gauleiter.
Historie[rediger | rediger kilde]
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/UI_198Fo30141702140025_Nasjonal_Samling._Partilederes_avreise_til_Tyskland._1941-05-14_%28NTBs_krigsarkiv%2C_Riksarkivet%29.jpg/250px-UI_198Fo30141702140025_Nasjonal_Samling._Partilederes_avreise_til_Tyskland._1941-05-14_%28NTBs_krigsarkiv%2C_Riksarkivet%29.jpg)
Vervet var hjemlet i Nasjonal Samlings lover fra 1934. Fylkesføreren ble utnevnt av partiføreren Vidkun Quisling og ledet partiets arbeid i sitt fylke. Fylkesførerne hadde fast plass og utgjorde med sitt antall den tyngste gruppen i partiets råd, hvilket ga stor formell myndighet. Før andre verdenskrig var flere fylkesfører-verv ubesatt.
Førerprinsippet medførte at NS innførte fylkesførere, idrettsfører og andre «førere» overalt i samfunnet. Det kommunale selvstyret ble avskaffet og ordførerne utnevnt av departementet.[2]
«Fylkingsfører»[rediger | rediger kilde]
Den politiske stillingen «fylkesfører» kan lett sammenblandes med «fylkingsfører», en befalsgrad i Rikshirden som tilsvarer SS-stormbannfører i Germanske SS Norge (SS-Sturmbannflihrer i Allgeimene-SS). Der besto en fylking av to til seks sveiter som ble ledet av en sveitfører.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jamfør søkbare digitalkopier av Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942 og NS 8. riksmøte (1943)
- ^ Vår egen tids historie : 1945-1965 side 60