Friidrett under Sommer-OL 1936 – 200 meter menn
Friidrett under Sommer-OL 1936 – 200 meter menn | |||
---|---|---|---|
![]() Olympiastadion | |||
Konkurranse | 200 meter menn | ||
Leker | ![]() | ||
Sted | Berlin | ||
Arena | Olympiastadion | ||
Dato | 4. august 1936 (forsøksheat, kvartfinaler) 5. august 1936 (semifinaler, finale) | ||
Deltakernasjoner | 23 | ||
Deltakere | 44 | ||
Vinnertid | 20,7 VR | ||
Medaljevinnere | |||
![]() ![]() | |||
![]() ![]() | |||
![]() ![]() | |||
Forrige | Los Angeles 1932 | ||
Neste | London 1948 |
200 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 4. og 5. august 1936.[1][2]
Medaljevinnere | ||||||
![]() | ![]() | ![]() | ||||
![]() | ![]() | |||||
Jesse Owens | Mack Robinson | Tinus Osendarp | ||||
![]() | ![]() | ![]() |
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Dette var niende gangen øvelsen ble avholdt etter å ha vært med på programmet i hver eneste siden 1900. Ingen av finalister fra 1932 deltok igjen. Favoritten var Jesse Owens før lekene. Han hadde allerede vunnet 100 meter og lengde under lekene.[1]
Liechtenstein var representert i øvelsen for første gang. USA var den eneste nasjonen som hadde deltatt i øvelsen i hver eneste olympiade.
Konkurranseformat[rediger | rediger kilde]
Øvelsen beholdt formatet med fire runder som første gang var benyttet i 1920: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 8 forsøksheat, med 4–6 utøvere i hver, der de tre beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De 24 kvartfinalistene ble plassert i 4 heat med 6 utøvere. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene. Det var to heat med 6 semifinalister, og nok engang ble gikk de 3 beste i hvert heat til en finale som bestod av 6 menn. Øvelsen ble løpt på en standard 400 meter bane.[1]
Rekorder[rediger | rediger kilde]
Dette var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:
Verdensrekord | 20,6* | |||
---|---|---|---|---|
Olympisk rekord | 21,2 | ![]() | Los Angeles, USA | 3. august 1932 |
*Satt på en rett bane uten sving. Det var ikke anerkjent noen verdensrekord der øvelsen ble løpt igjennom en sving.[3][1]
Jesse Owens satte ny OL-rekord i tredje heat med tiden 21,1. Han gjentok prestasjonen i den tredje kvartfinalen. Mack Robinson tangerte Owens' nye rekord i den første semifinalen, og igjen i finalen — men Owens fullførte med tiden 20,7 i finalen slik at OL-rekorden ble forbedret og satte en uoffisiell verdensrekord for løp med bane med sving.[1]
Resultater[rediger | rediger kilde]
Forsøksheat[rediger | rediger kilde]
De tre raskeste løperne I hvert av de åtte heatene gikk videre til kvartfinalene.
Heat 1[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Wil van Beveren | ![]() | 21,4 | Q |
2 | Tomás Beswick | ![]() | 22,1 | Q |
3 | Mutsuo Taniguchi | ![]() | 22,2 | Q |
4 | Antonio Salcedo | ![]() | ukjent | |
5 | José de Almeida | ![]() | ukjent | |
6 | Aristidis Sakellariou | ![]() | ukjent |
Heat 2[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Tinus Osendarp | ![]() | 21,7 | Q |
2 | Egon Schein | ![]() | 22,0 | Q |
3 | Alan Pennington | ![]() | 22,1 | Q |
4 | Masao Yazawa | ![]() | 22,4 | |
5 | Pierre Dondelinger | ![]() | ukjent | |
6 | Xaver Frick | ![]() | ukjent |
Heat 3[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Jesse Owens | ![]() | 21,1 | Q, OR |
2 | Lee Orr | ![]() | 21,6 | Q |
3 | Karl Neckermann | ![]() | 21,8 | Q |
4 | Arthur Sweeney | ![]() | 22,1 | |
5 | Nemesio de Guzman | ![]() | 22,9 | |
6 | Gunnar Christensen | ![]() | 23,1 |
Heat 4[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Bruce Humber | ![]() | 22,1 | Q |
2 | Gyula Gyenes | ![]() | 22,1 | Q |
3 | Felix Rinner | ![]() | 22,4 | Q |
4 | Paul Bronner | ![]() | 22,6 | |
5 | Chen Kingkwan | ![]() | ukjent |
Heat 5[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Paul Hänni | ![]() | 21,9 | Q |
2 | Renos Frangoudis | ![]() | 22,1 | Q |
3 | József Sir | ![]() | 22,2 | Q |
4 | Poh Kimseng | ![]() | ukjent | |
5 | Pat Dannaher | ![]() | ukjent |
Heat 6[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Marthinus Theunissen | ![]() | 21,7 | Q |
2 | Howard McPhee | ![]() | 21,8 | Q |
3 | Börje Strandvall | ![]() | 22,6 | Q |
4 | George Fahoum | ![]() | ukjent | |
5 | Liu Changchun | ![]() | ukjent | |
6 | Antonio Fondevilla | ![]() | ukjent |
Heat 7[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Bob Packard | ![]() | 21,2 | Q |
2 | Eric Grimbeek | ![]() | 21,8 | Q |
3 | Albert Steinmetz | ![]() | 21,9 | Q |
4 | Eric Whiteside | ![]() | ukjent |
Heat 8[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Mack Robinson | ![]() | 21,6 | Q |
2 | Aki Tammisto | ![]() | 22,2 | Q |
3 | Carlos Hofmeister | ![]() | 22,3 | Q |
4 | Dieudonné Devrindt | ![]() | ukjent | |
5 | Mario Minai | ![]() | ukjent | |
6 | Alfred König | ![]() | ukjent |
Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]
De tre raskeste løperne i hvert av de fire heatene gikk videre til semifinalene.
Kvartfinale 1[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Lee Orr | ![]() | 21,2 | Q |
2 | Paul Hänni | ![]() | 21,3 | Q |
3 | Bob Packard | ![]() | 21,3 | Q |
4 | József Sir | ![]() | 21,6 | |
5 | Egon Schein | ![]() | 21,7 | |
6 | Tomás Beswick | ![]() | ukjent |
Kvartfinale 2[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Wil van Beveren | ![]() | 21,7 | Q |
2 | Marthinus Theunissen | ![]() | 21,9 | Q |
3 | Bruce Humber | ![]() | 22,1 | Q |
4 | Renos Frangoudis | ![]() | ukjent | |
5 | Mutsuo Taniguchi | ![]() | ukjent | |
6 | Carlos Hofmeister | ![]() | ukjent |
Kvartfinale 3[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Jesse Owens | ![]() | 21,1 | Q, OR |
2 | Howard McPhee | ![]() | 21,8 | Q |
3 | Eric Grimbeek | ![]() | 21,9 | Q |
4 | Aki Tammisto | ![]() | 22,0 | |
5 | Felix Rinner | ![]() | ukjent | |
— | Albert Steinmetz | ![]() | DSQ |
Kvartfinale 4[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Mack Robinson | ![]() | 21,2 | Q |
2 | Tinus Osendarp | ![]() | 21,3 | Q |
3 | Karl Neckermann | ![]() | 21,6 | Q |
4 | Gyula Gyenes | ![]() | ukjent | |
5 | Börje Strandvall | ![]() | ukjent | |
— | Alan Pennington | ![]() | DNS |
Semifinaler[rediger | rediger kilde]
The fastest three runners in each of the two heats advanced to the final round.
Semifinale 1[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Mack Robinson | ![]() | 21,1 | Q, OR |
2 | Lee Orr | ![]() | 21,3 | Q |
3 | Wil van Beveren | ![]() | 21,5 | Q |
4 | Bob Packard | ![]() | 21,6 | |
5 | Karl Neckermann | ![]() | 21,8 | |
6 | Eric Grimbeek | ![]() | 22,2 |
Semifinale 2[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1 | Jesse Owens | ![]() | 21,3 | Q |
2 | Tinus Osendarp | ![]() | 21,5 | Q |
3 | Paul Hänni | ![]() | 21,6 | Q |
4 | Marthinus Theunissen | ![]() | 21,8 | |
5 | Bruce Humber | ![]() | 22,0 | |
6 | Howard McPhee | ![]() | 22,0 |
Finale[rediger | rediger kilde]
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
![]() | Jesse Owens | ![]() | 20,7 | VR |
![]() | Mack Robinson | ![]() | 21,1 | |
![]() | Tinus Osendarp | ![]() | 21,3 | |
4 | Paul Hänni | ![]() | 21,6 | |
5 | Lee Orr | ![]() | 21,6 | |
6 | Wil van Beveren | ![]() | 21,9 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e «200 metres, Men». Olympedia. Besøkt 29. desember 2020.
- ^ «Athletics at the 1936 Berlin Summer Games: Men's 200 metres». Sports Reference. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 9. juli 2017.
- ^ Offisiell rapport, s. 621.