Eurovision Song Contest 2022

Eurovision Song Contest 2022
Datoer
Semifinale 1: 10. mai 2022
Semifinale 2: 12. mai 2022
Finale: 14. mai 2022
Vertskap
Sted: Italias flagg Pala Olimpico, Torino, Italia
Programledere: Alessandro Cattelan
Laura Pausini
Mika
Regi: Cristian Biondani
Duccio Forzano
Produsenter: Claudio Fasulo
Simona Martorelli
Konkurransesjef: Martin Österdahl
Slagord: The Sound of Beauty («Lyden av skjønnhet»)
Kringkaster: Radiotelevisione italiana (Rai)
Deltakelse
Deltakere: 40
Vinner: Ukrainas flagg Ukraina
«Stefania»
Kalush Orchestra
Tilbake: Armenias flagg Armenia
Montenegros flagg Montenegro
Diskvalifisert: Russlands flagg Russland
Eurovision Song Contest
◄ 2021        2023 ►

Eurovision Song Contest 2022 var den 66. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Arrangementet fant sted i Torino i Italia etter at det italienske bandet Måneskin vant konkurransen i 2021 med låten «Zitti e buoni». Italia hadde vært vertskap for Eurovision Song Contest to ganger tidligere; i 1965 i Napoli og i 1991 i Roma.

Eurovision Song Contest 2022 besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 10. mai, en semifinale torsdag 12. mai og finalen lørdag 14. mai 2022. De tre sendingene ble overført direkte fra konsertarenaen Pala Olimpico i Torino. Programledere var Alessandro Cattelan, Laura Pausini og Mika. Til sammen 40 land deltok i konkurransen. Armenia og Montenegro returnerte etter sist å ha deltatt i Tel Aviv i 2019. Russland skulle opprinnelig også ha deltatt, men ble utestengt som følge av landets invasjon av Ukraina.

Konkurransen ble vunnet av Ukrainas Kalush Orchestra med låten «Stefania», takket være et rekordhøyt antall stemmer fra publikum. Storbritannia, Spania, Sverige og Serbia utgjorde resten av topp fem, og Storbritannia og Spania fikk sine beste plasseringer siden henholdsvis 1998 og 1995. Italia ble nummer seks, noe som var det beste resultatet for en vertsnasjon siden 2016. Norge deltok med Subwoolfer og låten «Give That Wolf a Banana». Det norske bidraget deltok i semifinale 1 og kvalifiserte seg til finalen, der det endte på tiendeplass.

Sendingene ble fulgt av 161 millioner tv-seere, ned fra 183 millioner året før. Justert for Russlands fravær og manglende seertall fra Ukraina, var dette likevel en økning på 7 millioner seere. I tillegg hadde finalen 11 millioner unike seere via YouTube og TikTok. Konkurransen satte også rekord i engasjement på sosiale medier, med 22 millioner reaksjoner fra 1. til 15. mai.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pala Olimpico, vertsarena for 2022-konkurransen.

Italia vant Eurovision Song Contest 2021 i Rotterdam i Nederland med «Zitti e buoni» og gruppen Måneskin. Dette var tredje gang Italia vant konkurransen, etter at Gigliola Cinquetti vant i 1964 med «Non ho l'età» og Toto Cutugno i 1990 med «Insieme: 1992». Som vinner av 2021-konkurransen vant Italia også retten til å arrangere konkurransen i 2022. Dette var tredje gang landet sto vertskap for Eurovision Song Contest, etter å ha avholdt konkurransene i Napoli i 1965 og Roma i 1991.

Italias allmennkringkaster Rai produserte konkurransen i samarbeid med Den europeiske kringkastingsunion. Etter en lengre anbudsprosess besluttet Rai i oktober 2021 å legge konkurransen til byen Torino og Pala Olimpico – en 13 300-seters innendørs flerbruksarena i Santa Rita-distriktet. Arenaen hadde huset flere store konserter, utstillinger, konferanser og idrettsarrangementer tidligere. Blant annet ble ishockeykampene under Vinter-OL i 2006 arrangert her samt åpningsseremonien til Vinteruniversiaden 2007 og den kommende Vinteruniversiaden i 2025.

Vertsby-prosessen[rediger | rediger kilde]

Allerede 23. mai 2021, dagen etter Måneskins seier, kom flere italienske byer på banen med ønske om å være vertsby for Eurovision Song Contest 2022. Blant byene var Bologna, Milano, Pesaro, Napoli og Torino.[1][2][3] Samme dag foreslo ordføreren i Reggio Emilia, Luca Vecchi, at konkurransen kunne arrangeres i den nye RCF Arena. Dette er Europas største utendørsarena med kapasitet til 100 000 tilskuere.[4] Også Romas ordfører, Virginia Raggi, viste interesse for å arrangere konkurransen, og fikk følge av byer som Rimini, Sanremo, Verona og Firenze.[5][6][7] Marco Di Maio, medlem av Italias deputertkammer, uttalte at dersom Rimini ble valgt, kunne konkurransen produseres i samarbeid med San Marino RTV.[8] San Marino deltar også i Eurovision Song Contest, og landet ligger like i nærheten av Rimini.

I juli 2021 startet vertskringkasteren Rai og EBU den offisielle vertsby-prosessen og offentliggjorde 7. juli en rekke kriterier og krav til både vertsbyen og arenaen.[9][10] Blant annet måtte arenaen være tilgjengelig minst seks uker før konkurransen, og én uke etter. Vertsarenaen måtte også være innendørs med klimaanlegg og ha kapasitet til rundt 8000–10 000 tilskuere. Den trengte også å ha fasiliteter til å huse presse, delegasjoner, garderober, sminkerom, teknisk utstyr og ligende. Vertsbyen måtte ha mer enn 2000 hotellrom nær arenaen, og det måtte være en internasjonal flyplass innen 90 minutter fra byen.[11] 13. juli 2021 kunngjorde Rai at 17 byer hadde levert tilbud til vertbykonkurransen. Kandidatene hadde frist til 4. august 2021 med å levere detaljerte planer, noe elleve av byene gjorde.

Rai vurderte de elleve kandidatbyene og kunngjorde 24. august at Bologna, Milano, Pesaro, Rimini og Torino hadde gått videre til den siste og avgjørende runden.[12][13][14][15][16] Rai skulle ha offentliggjort vertsbyen i løpet september, men først 8. oktober bekreftet kringkasteren og EBU at Torino og Pala Olimpico var valgt til vertsby og arena.[17]

By Arena Merknader Kilde
Torino Pala Olimpico Valgt til vertsby og vertsarena. Kunngjort 8. oktober 2021. [17]
Kortlistet til siste runde, men ble ikke valgt:
Bologna Unipol Arena [18][19][20][21]
Fiera di Bologna
Milano Mediolanum Forum Vertsarena for MTV Europe Music Awards i 1998 og 2015 samt flere store idrettsbegivenheter. Vertsarena for EM i basketball for menn 2022 og Vinter-OL 2026. [22][23]
Palazzo delle Scintille Måtte pusses opp for å kunne arrangere konkurransen.
Pesaro Vitrifrigo Arena [24][25]
Rimini Rimini Fiera Vert for årlige Rimini Meeting. [26][27][28]
Med til andre runde, men gikk ikke videre til siste runde:
Acireale PalaTupparello [18][29]
Alessandria Cittadella di Alessandria Måtte ha bygget tak over anlegget for å innfri kravene fra EBU. [18]
Genova Palasport di Genova Vert for EM i friidrett innendørs 1992. Under oppussing. [18]
Palazzolo Acreide Midlertidig arena Måtte ha skjedd i samarbeid med andre kommuner i Siracusa-provinsen. [30][31]
Roma PalaLottomatica Vertsarena for baskeballturneringen under Sommer-OL 1960 og finaletrekningen for Fotball-VM 1990. [32][33][34]
Sanremo Mercato dei Fiori [18][35][36]
Byer som meldte interesse ved første runde, men som ikke leverte formelt tilbud innen fristen:
Bertinoro PalaGalassi [37]
Firenze Nelson Mandela Forum Vertsarena for VM i volleyball for menn 2018 [38][39][40]
Jesolo Palazzo del Turismo Vertsarena for Miss Italia-finalen. Innfridde ikke størrelseskravet til EBU. [41][42]
Piave Vecchia-fyret Krevde bygging av tak over anlegget.
Matera Cava del Sole Krevde bygging av tak over anlegget. [43]
Trieste PalaTrieste Innfridde ikke størrelseskravet til EBU. [44]
Stadio Nereo Rocco Var vertsarena for U21-EM i fotball for menn 2019, trengte tak for å kunne arrangere konkurransen.
Viterbo Fiera di Viterbo Innfridde ikke størrelseskravet til EBU. [45][46]

Format[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest 2022 ble produsert av den italienske allmennkringkasteren Radiotelevisione italiana (Rai), i samarbeid med EBU. Claudio Fasulo og Simona Martorelli var hovedprodusenter, mens Cristian Biondani og Duccio Forzano hadde regien for de tre direktesendingene.[47][48] Konkurransen fant sted i Torino i Italia – direkte fra Pala Olimpico,[49] Arenaen hadde full publikumskapasitet under konkurransen, etter at den forutgående utgaven i Rotterdam kun hadde 3500 publikummere som følge av koronapandemien.[50] Under sendingen ble det brukt 24 kameraer, 78 mikrofoner og over 2800 lyspunkter.[51] I tillegg hadde scenen 727 kvadratmeter med LED-skjermer, mens arenaen tok i bruk 440 høyttalere under sendingen.[51]

Slagord, logo og visuelt design[rediger | rediger kilde]

Alessandro Cattelan (fra venstre), Laura Pausini og Mika var programledere for sendingene.

Konkurransens slagord, The Sound of Beautylyden av skjønnhet»), ble offentliggjort 21. januar 2022. Det visuelle designet ble lansert under en pressekonferanse tre dager senere. Det visuelle designet var basert på den symmetriske strukturen og mønstrene til cymatikk for å formidle de visuelle egenskapene til lyd, som også reflekterer italiensk hagedesign, mens typografien var inspirert av italiensk plakatkunst fra tidlig på 1900-tallet; fargene ble hentet fra det italienske flagget.[52]

Den 22. november 2021 kunngjorde den Roma-baserte designeren Francesca Montinaro og hennes studio at Rai hadde valgt dem til å designe scenen for konkurransen. Studioet hadde gjort lignende oppdrag tidligere, blant annet Sanremo-festivalen i 2013 og 2019.[53] Dette var første gang siden 2016 at scenedesignet i Eurovision ble utført av noen andre enn den tyske designeren Florian Wieder.[54][55] Selve scenografien ble avslørt 18. februar 2022. Kalt The Sun Within, var scenografien basert på bevegelsene og lyset til en kinetisk sol, med muligheten til å vise frem teatralske bevegelser. Designet hadde også en fungerende vannkaskade og et green room som var modellert etter en italiensk hage.[56]

Programledere[rediger | rediger kilde]

Plasseringen til vertsarenaen og andre steder i forbindelse med konkurransen.

I et intervju med det italienske nyhetsbyrået ANSA i desember 2021 bekreftet Stefano Coletta, kanalsjef i Rai 1, at programlederne for Eurovision 2022 skulle kunngjøres under Sanremo-festivalen 2022.[57] Under festivalens andre show 2. februar 2022 bekreftet Rai at de internasjonalt kjente artistene Laura Pausini og Mika, samt tv-personligheten Alessandro Cattelan skulle lede Eurovision Song Contest 2022.[58]

Andre begivenheter[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de to semifinalene og finalen var det flere andre tilstelninger i Torino under Eurovision-uken. Den faste Eurovision-landsbyen, Eurovision Village, er konkurransens offisielle festivalområde for besøkende, fans og delegasjoner. Landsbyen i 2022 lå i Parco del Valentino og var åpen fra 7. til 14. mai. Der ble det arrangert en rekke konserter og konkurranser i dagene før finalen.[59][60] Den offisielle EuroClub fant sted på ti ulike lokasjoner i Torino, med hovedklubben på konsertlokalet Hiroshima Mon Amour. Der var det etterfester og opptredener fra deltakerne og tidligere deltakere.[61] I motsetning til tidligere var EuroClub dette året åpent for flere enn bare akkrediterte fans, delegasjoner og presse.[62][63]

Den offisielle åpningsseremonien og Turquoise Carpet («den turkise løperen») ble holdt på Venariapalasset nær Torino søndag 8. mai. Under åpningen gikk artistene og delegasjonene opp en turkis løper, der de ble intervjuet av programledere og pressen, før de gikk videre til åpningsfesten.[64][65]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Følgende land deltok i konkurransen:[66]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Sendingen ble arrangert tirsdag 10. mai klokken 21.00–23.14 CEST, og 17 land deltok. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike og Italia fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen. Russland skulle opprinnelig ha deltatt i denne semifinalen, men ble utestengt fra konkurransen 25. februar 2022 på grunn av landets invasjon av Ukraina.[67] Under er deltakerne i semifinale 1 i rekkefølgen de opptrådte.[68][69] Land markert i rosa, kvalifiserte seg til finalen.

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 Albanias flagg Albania Ronela Hajati «Sekret» Albansk, engelsk[a] 12 58
02 Latvias flagg Latvia Citi Zēni «Eat Your Salad» Engelsk 14 55
03 Litauens flagg Litauen Monika Liu «Sentimentai» Litauisk 7 159
04 Sveits’ flagg Sveits Marius Bear «Boys Do Cry» Engelsk 9 118
05 Slovenias flagg Slovenia LPS «Disko» Slovensk 17 15
06 Ukrainas flagg Ukraina Kalush Orchestra «Stefania» (Стефанія) Ukrainsk 1 337
07 Bulgarias flagg Bulgaria Intelligent Music Project «Intention» Engelsk 16 29
08 Nederlands flagg Nederland S10 «De diepte» Nederlandsk 2 221
09 Moldovas flagg Moldova Zdob și Zdub og Frații Advahov «Trenulețul» Rumensk[b] 8 154
10 Portugals flagg Portugal Maro «Saudade, saudade» Engelsk, portugisisk 4 208
11 Kroatias flagg Kroatia Mia Dimšić «Guilty Pleasure» Engelsk, kroatisk[70] 11 75
12 Danmarks flagg Danmark Reddi «The Show» Engelsk 13 55
13 Østerrikes flagg Østerrike LUM!X med Pia Maria «Halo» Engelsk 15 42
14 Islands flagg Island Systur «Með hækkandi sól» Islandsk 10 103
15 Hellas’ flagg Hellas Amanda Tenfjord «Die Together» Engelsk 3 211
16 Norges flagg Norge Subwoolfer «Give That Wolf a Banana» Engelsk 6 177
17 Armenias flagg Armenia Rosa Linn «Snap» Engelsk 5 187

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Sendingen ble arrangert torsdag 12. mai klokken 21.00–23.15 CEST, og 18 land deltok. De forhåndskvalifiserte landene Spania, Storbritannia og Tyskland fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen. Under er deltakerne i semifinale 2 i rekkefølgen de opptrådte.[68][71] Land markert i rosa, kvalifiserte seg til finalen.

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 Finlands flagg Finland The Rasmus «Jezebel» Engelsk 7 162
02 Israels flagg Israel Michael Ben David «I.M» Engelsk 13 61
03 Serbias flagg Serbia Konstrakta «In corpore sano» Serbisk, latin 3 237
04 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Nadir Rüstəmli «Fade to Black» Engelsk 10 96
05 Georgias flagg Georgia Circus Mircus «Lock Me In» Engelsk 18 22
06 Maltas flagg Malta Emma Muscat «I Am What I Am» Engelsk 16 47
07 San Marinos flagg San Marino Achille Lauro «Stripper» Italiensk, engelsk 14 50
08 Australias flagg Australia Sheldon Riley «Not the Same» Engelsk 2 243
09 Kypros’ flagg Kypros Andromache «Ela» (Έλα) Engelsk, gresk 12 63
10 Irlands flagg Irland Brooke «That’s Rich» Engelsk 15 47
11 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Andrea «Circles» Engelsk 11 76
12 Estlands flagg Estland Stefan «Hope» Engelsk 5 209
13 Romanias flagg Romania WRS «Llámame» Engelsk[c] 9 118
14 Polens flagg Polen Ochman «River» Engelsk 6 198
15 Montenegros flagg Montenegro Vladana «Breathe» Engelsk, italiensk 17 33
16 Belgias flagg Belgia Jérémie Makiese «Miss You» Engelsk 8 151
17 Sveriges flagg Sverige Cornelia Jakobs «Hold Me Closer» Engelsk 1 396
18 Tsjekkias flagg Tsjekkia We Are Domi «Lights Off» Engelsk 4 227

Finalister[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 14. mai klokken 21.00 CEST, og 25 land deltok: de fem store landene (inkludert vertslandet Italia), de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2.[72] Vertslandet Italia trakk startnummer 9 under delegasjonsmøtet 15. mars 2022,[73] mens den endelige rekkefølgen ble avgjort av produsentene og EBU etter alle semifinalistene var klare 12. mai.[74] Under er det endelige resultatet:[72]

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 Tsjekkias flagg Tsjekkia We Are Domi «Lights Off» Engelsk 22 38
02 Romanias flagg Romania WRS «Llámame» Engelsk[d] 18 65
03 Portugals flagg Portugal Maro «Saudade, saudade» Engelsk, portugisisk 9 207
04 Finlands flagg Finland The Rasmus «Jezebel» Engelsk 21 38
05 Sveits’ flagg Sveits Marius Bear «Boys Do Cry» Engelsk 17 78
06 Frankrikes flagg Frankrike Alvan & Ahez «Fulenn» Bretonsk 24 17
07 Norges flagg Norge Subwoolfer «Give That Wolf a Banana» Engelsk 10 182
08 Armenias flagg Armenia Rosa Linn «Snap» Engelsk 20 61
09 Italias flagg Italia Mahmood og Blanco «Brividi» Italiensk 6 268
10 Spanias flagg Spania Chanel «SloMo» Spansk, engelsk 3 459
11 Nederlands flagg Nederland S10 «De diepte» Nederlandsk 11 171
12 Ukrainas flagg Ukraina Kalush Orchestra «Stefania» (Стефанія) Ukrainsk 1 631
13 Tysklands flagg Tyskland Malik Harris «Rockstars» Engelsk 25 6
14 Litauens flagg Litauen Monika Liu «Sentimentai» Litauisk 14 128
15 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Nadir Rüstəmli «Fade to Black» Engelsk 16 106
16 Belgias flagg Belgia Jérémie Makiese «Miss You» Engelsk 19 64
17 Hellas’ flagg Hellas Amanda Tenfjord «Die Together» Engelsk 8 215
18 Islands flagg Island Systur «Með hækkandi sól» Islandsk 23 20
19 Moldovas flagg Moldova Zdob și Zdub og Frații Advahov «Trenulețul» Rumensk[e] 7 253
20 Sveriges flagg Sverige Cornelia Jakobs «Hold Me Closer» Engelsk 4 438
21 Australias flagg Australia Sheldon Riley «Not the Same» Engelsk 15 125
22 Storbritannias flagg Storbritannia Sam Ryder «Space Man» Engelsk 2 466
23 Polens flagg Polen Ochman «River» Engelsk 12 151
24 Serbias flagg Serbia Konstrakta «In corpore sano» Serbisk, latin 5 312
25 Estlands flagg Estland Stefan «Hope» Engelsk 13 141

Artister som hadde deltatt tidligere[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknader
Stojan Jankulov (del av Intelligent Music Project) Bulgarias flagg Bulgaria 2007 5. plass i finalen (med Elitsa Todorova)
2013 12. plass i semifinalen (med Elitsa Todorova)
Nika Kotsjarov (del av Circus Mircus)[75] Georgias flagg Georgia 2016 20. plass i finalen (med Young Georgian Lolitaz)
Mahmood Italias flagg Italia 2019 2. plass i finalen
Zdob și Zdub Moldovas flagg Moldova 2005 6. plass i finalen
2011 12. plass i finalen
Ihor Didentsjuk (del av Kalush Orchestra) Ukrainas flagg Ukraina 2021 5. plass i finalen (som del av Go_A)

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

██ Topp ti

██ Sisteplass

Juryenes poeng i semifinale 1[76]
Avgitte poeng
Albanias flagg Latvias flagg Litauens flagg Sveits’ flagg Slovenias flagg Ukrainas flagg Bulgarias flagg Nederlands flagg Moldovas flagg Portugals flagg Kroatias flagg Danmarks flagg Østerrikes flagg Islands flagg Hellas’ flagg Norges flagg Armenias flagg Frankrikes flagg Italias flagg Totalt
Land Albania 12 12
Latvia 2 2 3 3 4 12 1 1 4 4 2 1 39
Litauen 1 3 12 2 6 10 5 8 5 2 2 56
Sveits 6 4 10 4 6 12 7 10 4 6 6 7 5 4 5 5 6 107
Slovenia 1 1 5 7
Ukraina 12 12 12 8 7 8 12 7 7 7 10 3 6 7 10 7 135
Bulgaria 1 10 11
Nederland 10 3 8 12 10 12 4 2 8 2 12 8 7 6 8 12 8 10 142
Moldova 1 2 1 1 7 1 1 5 19
Portugal 4 5 7 4 6 8 5 10 5 12 8 10 6 5 10 10 6 121
Kroatia 3 8 3 6 3 3 8 4 4 42
Danmark 6 5 5 5 2 3 5 1 3 35
Østerrike 2 1 3 6
Island 5 8 4 6 4 5 3 10 4 4 2 2 3 4 64
Hellas 8 10 6 10 5 7 10 12 8 5 8 10 6 2 12 8 12 12 151
Norge 2 7 3 7 2 1 7 6 7 2 3 4 12 1 6 3 73
Armenia 7 2 1 1 10 8 4 6 3 1 2 12 3 7 7 8 82
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Seernes poeng i semifinale 1[76]
Avgitte poeng
Albanias flagg Latvias flagg Litauens flagg Sveits’ flagg Slovenias flagg Ukrainas flagg Bulgarias flagg Nederlands flagg Moldovas flagg Portugals flagg Kroatias flagg Danmarks flagg Østerrikes flagg Islands flagg Hellas’ flagg Norges flagg Armenias flagg Frankrikes flagg Italias flagg Totalt
Land Albania 8 6 1 2 2 12 2 5 8 46
Latvia 10 5 1 16
Litauen 1 10 3 5 12 5 5 6 6 6 8 4 5 5 8 7 6 1 103
Sveits 3 2 1 3 1 1 11
Slovenia 8 8
Ukraina 8 12 12 10 10 12 12 12 12 12 12 12 12 10 10 12 10 12 202
Bulgaria 12 5 1 18
Nederland 3 3 6 2 3 6 3 8 8 3 4 5 8 4 1 4 4 4 79
Moldova 8 7 7 7 10 8 10 10 10 6 10 7 6 6 6 7 10 135
Portugal 5 6 8 12 2 4 6 6 4 1 3 1 2 3 2 8 8 6 87
Kroatia 6 6 12 2 1 6 33
Danmark 1 1 3 3 6 4 20
Østerrike 4 1 4 3 2 4 2 4 2 3 5 2 36
Island 5 2 1 8 4 2 7 7 3 39
Hellas 10 8 1 7 3 1 4 12 10 1 3 60
Norge 2 7 5 4 7 4 7 10 7 7 10 7 10 7 3 2 5 104
Armenia 7 4 4 5 2 10 8 5 7 5 5 8 3 8 5 12 7 105
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Semifinale 1 Juryene Seerne Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
Albanias flagg Albania 14 12 9 46 12 58
Latvias flagg Latvia 11 39 15 16 14 55
Litauens flagg Litauen 9 56 5 103 7 159
Sveits’ flagg Sveits 5 107 16 11 9 118
Slovenias flagg Slovenia 16 7 17 8 17 15
Ukrainas flagg Ukraina 3 135 1 202 1 337
Bulgarias flagg Bulgaria 15 11 14 18 16 29
Nederlands flagg Nederland 2 142 7 79 2 221
Moldovas flagg Moldova 13 19 2 135 8 154
Portugals flagg Portugal 4 121 6 87 4 208
Kroatias flagg Kroatia 10 42 12 33 11 75
Danmarks flagg Danmark 12 35 13 20 13 55
Østerrikes flagg Østerrike 17 6 11 36 15 42
Islands flagg Island 8 64 10 39 10 103
Hellas’ flagg Hellas 1 151 8 60 3 211
Norges flagg Norge 7 73 4 104 6 177
Armenias flagg Armenia 6 82 3 105 5 187
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

Semfinale 2[rediger | rediger kilde]

██ Topp ti

██ Sisteplass

Juryenes poeng i semifinale 2[77]
Avgitte poeng
Finlands flagg Israels flagg Serbias flagg Aserbajdsjans flagg Georgias flagg Maltas flagg San Marinos flagg Australias flagg Kypros’ flagg Irlands flagg Nord-Makedonias flagg Estlands flagg Romanias flagg Polens flagg Montenegros flagg Belgias flagg Sveriges flagg Tsjekkias flagg Tysklands flagg Spanias flagg Storbritannias flagg Totalt
Land
Finland 5 5 4 3 3 3 2 4 8 4 4 4 5 4 2 1 2 63
Israel 1 2 10 3 1 1 7 3 2 3 1 34
Serbia 8 1 3 2 2 4 5 7 12 7 2 5 5 63
Aserbajdsjan 7 8 4 4 4 3 6 1 6 3 3 5 3 5 4 10 12 8 96
Georgia 1 1 3 5 3 13
Malta 2 2 1 1 6 6 1 7 1 27
San Marino 5 2 2 12 21
Australia 10 10 2 10 10 10 10 10 5 5 10 10 10 10 8 12 8 6 10 3 169
Kypros 3 4 2 9
Irland 6 1 4 1 12
Nord-Makedonia 2 1 5 7 1 5 5 1 10 12 7 56
Estland 4 3 10 7 7 8 7 5 7 8 2 7 7 6 10 7 4 4 113
Romania 4 2 8 4 18
Polen 1 8 3 8 8 6 8 8 8 3 6 1 3 7 6 84
Montenegro 7 3 1 11
Belgia 7 6 5 5 5 8 3 2 10 5 6 6 8 8 6 5 8 2 105
Sverige 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 7 12 12 12 12 10 12 7 6 12 222
Tsjekkia 6 6 4 6 6 7 6 2 4 10 7 8 8 2 4 6 10 102
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Seernes poeng i semifinale 2[77]
Avgitte poeng
Finlands flagg Israels flagg Serbias flagg Aserbajdsjans flagg Georgias flagg Maltas flagg San Marinos flagg Australias flagg Kypros’ flagg Irlands flagg Nord-Makedonias flagg Estlands flagg Romanias flagg Polens flagg Montenegros flagg Belgias flagg Sveriges flagg Tsjekkias flagg Tysklands flagg Spanias flagg Storbritannias flagg Totalt
Land Finland 1 5 6 6 3 2 2 1 8 12 4 6 4 12 10 7 6 4 99
Israel 10 10 2 3 2 27
Serbia 8 8 12 12 12 12 12 4 12 4 10 7 12 6 10 12 10 5 6 174
Aserbajdsjan 0
Georgia 2 5 1 1 9
Malta 2 3 1 3 3 3 1 2 2 20
San Marino 4 8 5 2 4 3 3 29
Australia 6 6 7 2 7 7 4 7 5 3 2 3 3 4 5 3 74
Kypros 10 12 1 1 4 5 7 3 8 1 1 1 54
Irland 3 3 8 1 1 7 12 35
Nord-Makedonia 8 10 2 20
Estland 12 4 4 7 3 3 6 1 8 10 7 7 8 8 4 2 2 96
Romania 3 2 6 6 5 5 8 4 10 5 2 5 8 3 4 5 12 7 100
Polen 5 7 1 3 4 5 6 8 12 2 6 1 2 12 7 7 12 4 10 114
Montenegro 12 10 22
Belgia 1 1 3 4 1 6 2 4 7 5 1 5 5 1 46
Sverige 10 12 5 8 8 10 10 10 7 10 7 10 12 12 6 10 6 8 8 5 174
Tsjekkia 7 10 7 2 4 2 6 7 5 8 6 8 6 8 4 5 6 6 10 8 125
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Semifinale 2 Juryene Seerne Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
Finlands flagg Finland 9 63 6 99 7 162
Israels flagg Israel 11 34 13 27 13 61
Serbias flagg Serbia 8 63 2 174 3 237
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 6 96 18 0 10 96
Georgias flagg Georgia 15 13 17 9 18 22
Maltas flagg Malta 12 27 16 20 16 47
San Marinos flagg San Marino 13 21 12 29 14 50
Australias flagg Australia 2 169 8 74 2 243
Kypros’ flagg Kypros 18 9 9 54 12 63
Irlands flagg Irland 16 12 11 35 15 47
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 10 56 15 20 11 76
Estlands flagg Estland 3 113 7 96 5 209
Romanias flagg Romania 14 18 5 100 9 118
Polens flagg Polen 7 84 4 114 6 198
Montenegros flagg Montenegro 17 11 14 22 17 33
Belgias flagg Belgia 4 105 10 46 8 151
Sveriges flagg Sverige 1 222 1 174 1 396
Tsjekkias flagg Tsjekkia 5 102 3 125 4 227
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

Finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over avgitt poeng i finalen.

██ Førsteplass

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

Juryenes poeng i finalen[78]
Avgitte poeng
Nederlands flagg San Marinos flagg Nord-Makedonias flagg Maltas flagg Ukrainas flagg Albanias flagg Estlands flagg Aserbajdsjans flagg Portugals flagg Tysklands flagg Belgias flagg Norges flagg Israels flagg Polens flagg Hellas’ flagg Moldovas flagg Bulgarias flagg Serbias flagg Islands flagg Kypros’ flagg Latvias flagg Spanias flagg Sveits’ flagg Danmarks flagg Frankrikes flagg Armenias flagg Montenegros flagg Romanias flagg Irlands flagg Slovenias flagg Georgias flagg Kroatias flagg Litauens flagg Østerrikes flagg Finlands flagg Storbritannias flagg Sveriges flagg Australias flagg Tsjekkias flagg Italias flagg Totalt
Land Tsjekkia 3 1 2 2 2 3 2 2 7 5 4 33
Romania 1 7 4 12
Portugal 8 10 1 7 7 5 10 7 3 2 4 7 5 6 5 8 1 8 4 7 4 3 7 10 8 10 3 6 5 171
Finland 5 6 1 12
Sveits 10 1 1 6 2 2 1 5 7 7 3 1 2 5 5 1 7 1 2 6 3 78
Frankrike 1 7 1 9
Norge 3 3 2 8 5 1 5 4 3 2 36
Armenia 2 4 1 4 5 7 6 1 2 8 40
Italia 3 7 7 12 10 10 8 8 4 1 1 6 1 10 2 10 10 4 6 12 10 4 4 3 2 3 158
Spania 5 12 12 12 5 5 12 8 10 7 3 1 5 3 8 4 3 6 8 4 5 12 8 1 12 1 5 6 5 2 10 12 12 7 231
Nederland 8 6 1 4 7 4 5 1 3 4 4 4 10 10 4 4 3 3 7 4 2 6 8 5 12 129
Ukraina 2 7 6 8 10 6 3 7 12 12 10 7 12 3 5 10 6 6 12 3 8 6 8 12 7 4 192
Tyskland 0
Litauen 2 5 2 2 1 1 3 2 10 7 35
Aserbajdsjan 7 4 2 5 3 3 6 3 12 1 3 12 10 12 1 3 7 7 2 103
Belgia 6 3 2 4 4 6 8 2 5 6 1 5 7 59
Hellas 12 10 1 7 6 3 4 12 2 12 12 7 2 12 12 3 2 2 4 3 3 4 6 4 3 10 158
Island 6 1 1 2 10
Moldova 2 6 1 5 14
Sverige 1 5 6 10 4 8 12 8 7 7 8 12 10 8 5 12 5 10 7 7 7 5 7 10 10 8 5 3 7 12 12 10 10 258
Australia 7 6 5 6 3 8 5 1 5 6 8 6 8 2 8 4 6 2 8 6 10 1 2 123
Storbritannia 4 8 8 8 12 10 4 12 10 12 12 6 10 8 10 10 1 7 3 8 3 6 6 12 5 8 8 2 12 10 12 10 8 12 6 283
Polen 4 2 4 2 6 10 8 2 8 46
Serbia 10 3 4 4 6 12 5 6 12 1 7 1 4 8 4 87
Estland 5 5 10 3 5 6 1 8 43
Tabellen er arrangert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
Seernes poeng i finalen[78]
Avgitte poeng
Nederlands flagg San Marinos flagg Nord-Makedonias flagg Maltas flagg Ukrainas flagg Albanias flagg Estlands flagg Aserbajdsjans flagg Portugals flagg Tysklands flagg Belgias flagg Norges flagg Israels flagg Polens flagg Hellas’ flagg Moldovas flagg Bulgarias flagg Serbias flagg Islands flagg Kypros’ flagg Latvias flagg Spanias flagg Sveits’ flagg Danmarks flagg Frankrikes flagg Armenias flagg Montenegros flagg Romanias flagg Irlands flagg Slovenias flagg Georgias flagg Kroatias flagg Litauens flagg Østerrikes flagg Finlands flagg Storbritannias flagg Sveriges flagg Australias flagg Tsjekkias flagg Italias flagg Totalt
Land Tsjekkia 5 5
Romania 1 3 2 10 4 5 4 10 1 2 3 8 53
Portugal 1 1 4 7 6 4 5 7 1 36
Finland 1 4 2 8 1 2 7 1 26
Sveits 0
Frankrike 1 2 2 1 1 1 8
Norge 5 2 2 4 2 4 7 2 1 4 4 6 6 1 8 10 5 3 8 2 2 4 3 5 2 5 6 6 10 10 3 4 146
Armenia 5 1 5 10 21
Italia 5 6 10 8 5 3 3 4 3 7 2 4 5 5 8 3 6 4 6 6 3 3 1 110
Spania 7 10 10 7 1 7 1 10 10 2 6 1 8 6 12 8 8 10 3 8 4 6 1 7 8 8 8 5 4 6 7 6 1 3 5 2 6 6 228
Nederland 3 6 3 4 4 10 2 5 1 1 1 2 42
Ukraina 12 12 8 8 10 12 12 12 12 12 12 12 12 10 12 12 7 12 12 12 12 10 12 12 10 10 10 12 10 12 10 12 12 12 12 12 12 12 12 439
Tyskland 2 2 2 6
Litauen 1 10 7 1 10 2 4 3 2 2 10 7 2 8 2 5 3 2 7 3 2 93
Aserbajdsjan 3 3
Belgia 4 1 5
Hellas 7 12 3 7 6 10 3 8 1 57
Island 8 2 10
Moldova 10 4 7 6 1 6 8 10 8 4 6 7 3 7 12 6 7 7 4 5 10 5 7 12 7 7 8 8 5 7 5 8 4 8 10 239
Sverige 2 3 4 5 10 4 7 5 5 8 5 10 4 5 1 8 6 6 3 10 7 1 6 3 5 4 10 6 8 4 5 5 5 180
Australia 2 2
Storbritannia 8 6 12 7 4 5 8 6 6 3 6 10 3 5 3 3 7 6 3 8 5 6 2 1 3 6 4 4 8 4 6 7 2 6 183
Polen 6 2 12 1 8 7 5 1 4 3 1 1 4 4 4 10 4 10 5 3 7 3 105
Serbia 3 8 12 6 3 6 5 7 2 3 7 5 8 10 1 7 2 2 12 8 6 12 7 1 12 7 12 10 7 1 8 8 10 7 225
Estland 1 3 5 5 2 8 7 6 8 3 12 3 5 2 8 10 2 4 4 98
Tabellen er arrangert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
Juryene Seerne Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
Tsjekkias flagg Tsjekkia 19 33 22 5 22 38
Romanias flagg Romania 21 12 13 53 18 65
Portugals flagg Portugal 5 171 15 36 9 207
Finlands flagg Finland 22 12 16 26 21 38
Sveits’ flagg Sveits 12 78 25 0 17 78
Frankrikes flagg Frankrike 24 9 19 8 24 17
Norges flagg Norge 17 36 7 146 10 182
Armenias flagg Armenia 16 40 17 21 20 61
Italias flagg Italia 7 158 8 110 6 268
Spanias flagg Spania 3 231 3 228 3 459
Nederlands flagg Nederland 8 129 14 42 11 171
Ukrainas flagg Ukraina 4 192 1 439 1 631
Tysklands flagg Tyskland 25 0 20 6 25 6
Litauens flagg Litauen 18 35 11 93 14 128
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 10 103 23 3 16 106
Belgias flagg Belgia 13 59 21 5 19 64
Hellas’ flagg Hellas 6 158 12 57 8 215
Islands flagg Island 23 10 18 10 23 20
Moldovas flagg Moldova 20 14 2 239 7 253
Sveriges flagg Sverige 2 258 6 180 4 438
Australias flagg Australia 9 123 24 2 15 125
Storbritannias flagg Storbritannia 1 283 5 183 2 466
Polens flagg Polen 14 46 9 105 12 151
Serbias flagg Serbia 11 87 4 225 5 312
Estlands flagg Estland 15 43 10 98 13 141
Rekkefølgen i tabellen er identisk med startrekkefølgen i finalen.

Sendingene[rediger | rediger kilde]

Konkurransen besto av tre direktesendte show: semifinale 1 tirsdag 10. mai, semifinale 2 torsdag 12. mai og finalen lørdag 14. mai. Alle sendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid og arrangeres i Pala Olimpico. Hver semifinale varte i rundt 2 timer og 15 minutter, mens finalen varte i 4 timer og 11 minutter.[79][80]

Første semifinale[rediger | rediger kilde]

Latvias Citi Zēni var blant deltakerne i semifinale 1, men nådde ikke finalen.

Showet ble arrangert tirsdag 10. mai klokken 21.00–23.14 sentraleuropeisk sommertid, og 17 land deltok.[79] Showet åpnet med dansenummeret «Sound of Beauty», før programlederne åpnet konkurransen. Etter at alle semifinalistene hadde opptrådt, fremførte Dardust, Benny Benassi og Sophie and the Giants en medley av låtene «Horizon in Your Eyes», «Satisfaction» og «Golden Nights» sammen med dirigent Sylvia Catasta.[81][82] Etter at telefonavstemningen ble avsluttet, fremførte sangeren Diodato Sanremo-vinneren «Fai rumore».[83] Diodato skulle ha representert Italia i Eurovision Song Contest 2020 med denne låten, men konkurransen ble avlyst på grunn av koronapandemien.[83]

De forhåndskvalifiserte landene Frankrike og Italia presenterte deretter sine bidrag, før de ti finalistene til slutt ble avslørt. Resultatet ble avgjort av 50 prosent fagjuryer og 50 prosent telefonavstemning. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Armenia, Hellas, Island, Litauen, Moldova, Nederland, Norge, Portugal, Sveits og Ukraina.[84][85]

Andre semifinale[rediger | rediger kilde]

Showet ble arrangert torsdag 12. mai klokken 21.00–23.15 sentraleuropeisk sommertid, og 18 land deltok.[79] Sendingen ble åpnet av «The Italian Way», et humoristisk innslag der programleder Alessandro Cattelan trakk frem det typisk italienske tankesettet samt den velkjente italienske gestikuleringen.[86] Deretter opptrådte de 18 semifinalistene, før seerne fikk begynne å stemme. I pausen fremførte programlederne Laura Pausini og Mika en medley av låtene «Fragile» og «People Have the Power».[87] Etter at telefonavstemningen var avsluttet, fremførte operapopgruppen Il Volo en ny versjon av låten «Grande amore», som de kom på tredjeplass med i 2015. Bare to av trioen, Ignazio Boschetto og Piero Barone, sto på scenen; Gianluca Ginoble hadde testet positivt for covid-19 og opptrådte derfor fra et eksternt studio.[88][89]

Sveriges Cornelia Jakobs var en av favorittene fra semifinale 2.

De forhåndskvalifiserte landene Spania, Storbritannia og Tyskland presenterte deretter sine bidrag, før de ti finalistene til slutt ble avslørt. Resultatet ble avgjort av 50 prosent fagjuryer og 50 prosent telefonavstemning. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Aserbajdsjan, Australia, Belgia, Estland, Finland, Polen, Romania, Serbia, Sverige og Tsjekkia.[90]

Finalen[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 14. mai klokken 21.00–01.11 CEST, og 25 land deltok: vertslandet Italia, de øvrige fire av de fem store landene, de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2. Finalen ble åpnet med den tradisjonelle presentasjonen av årets finalister, akkompagnert av Rockin' 1000 – et ensemble av flere tusen rockemusikere fra hele Italia – som fremførte «Give Peace a Chance». Programleder Laura Pausini sang deretter en medley med flere av sine sanger: «Benvenuto», «Io canto», «La solitudine» og «Le cose che vivi», og avsluttet med hennes nyeste singel, «Scatola».

Under pausen før avstemningen fremførte Måneskin sin nye låt «Supermodel» og «If I Can Dream». 1964-vinneren Gigliola Cinquetti sang vinnersangen sin «Non ho l'età», og programleder Mika fremførte en medley av flere av sangene hans: «Love Today», «Grace Kelly», hans nye låt «Yo Yo» og «Happy Ending».[91][92][93][94]

Da telefonavstemningen var avsluttet, startet offentliggjøringen av jurystemmene, land for land.

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Resultatene i konkurransen ble avgjort gjennom en kombinasjon av telefonavstemning og fagjuryer, der hver del telte 50 prosent. I både semifinalene og finalene ga deltakerlandene to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett basert på seernes telefonstemmer og ett sett fra en nasjonal fagjury, bestående av fem personer med tilknytning til musikkbransjen eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur.[95] De fulle resultatene fra semifinalene ble offentliggjort etter finalen.

Storbritannias Sam Ryder vant juryavstemningen og endte på andreplass sammenlagt, noe som var Storbritannias beste plassering på 24 år.

I finalen ble jurystemmene til de 40 deltakerlandene presentert på tradisjonell måte, land for land. Hvert deltakerland hadde en talsperson som via satellitt leste opp sin nasjonale jurys 12-poenger. Storbritannia vant juryavstemningen med 283 poeng, etterfulgt av Sverige med 258, Spania med 231, Ukraina med 192 og Portugal med 171 poeng.[96]

Da jurystemmene var inne, ble deretter seerpoengene fra alle 40 land slått sammen til én bolk og lest opp av programlederne.[97] Seerpoengene startet med landet som hadde fått færrest poeng fra juryene, Tyskland, og ble avsluttet med landet hadde fått flest jurypoeng, Storbritannia.[98] Dette ble gjort for å bevare spenningen helt til siste slutt.[99]

Ukraina vant telefonavstemningen med 439 poeng, noe som var ny rekord. Moldova ble nummer to med 239 poeng, mens Spania ble nummer tre med 228 poeng.[96] Sammenlagt vant Ukraina konkurransen med 631 poeng. Dette var landets tredje seier, etter å ha vunnet tidligere med Ruslana i 2004 og Jamala i 2016. Storbritannia fikk sin 16. andreplass med 466 poeng, landets beste plassering på 24 år. Spania ble nummer tre med 459, landets beste plassering på 27 år, da Anabel Conde tapte for norske Secret Garden i 1995. Sverige ble nummer fire, mens Serbia endte på femteplass.[100]

Konkurransesjef Martin Österdahl fra EBU var oppsynsmann for avstemningen.

Postkort[rediger | rediger kilde]

De såkalte postkortene er korte introduksjonsfilmer som vises i forkant av hvert lands opptreden. De første postkortene dukket opp i konkurransen i 1970 har vært en fast del av showet siden slutten av 1970-årene. Postkortene til 2022-konkurransen ble spilt inn på ulike steder i Italia i perioden februar–april, regissert av Matteo Lanzi. Postkortene spilte på konkurransens slagord «Sound of Beauty».[101][102] Hvert postkort ble ledsaget av dronen «Leo», og filmene var spilt inn slik at seerne så fra «Leo»s perspektiv.[103][104] Postkortene til deltakerlandene var spilt inn på følgende steder:[105]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Subwoolfer på scenen under generalprøven til første semifinale. Foto: Michael Doherty

Norge var representert med låten «Give That Wolf a Banana» og den anonyme popduoen Subwoolfer. Norge deltok i semifinale 1 tirsdag 10. mai 2022 og hadde startnummer 16. Sangen kom på sjetteplass i semifinalen og kvalifiserte seg dermed til finalen lørdag. Der opptrådte Subwoolfer som nummer 7 av 25.[106] Til slutt endte duoen på tiendeplass med 182 poeng, der 146 av dem kom fra tv-seerne.[107] På scenen hadde Subwoolfer med seg tre maskerte dansere og en DJ utkledd som romfarer.

Norges delegasjonsleder var Stig Karlsen, mens Marte Stokstad kommenterte alle sendingene for NRK1. Jon Marius Hyttebakk og Marit Sofie Strand kommenterte finalen på P1. Før finalen sendte P1 også oppvarmingsprogrammet ESC helaften med Hyttebakk og Strand som programledere.[108] Norges 2021-deltaker TIX leste opp den norske juryens toppoeng.[109]

Den norske fagjuryen[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en fagjury med fem medlemmer som utgjorde 50 prosent av landets stemmer. Den norske juryen besto av: Joakim With Steen (Jowst), Mari Bølla, Mats Borch Bugge, Royane Harkati og Trine Rein.[110] I finalen ga juryen 12 poeng til Hellas, mens norske seere hadde vinneren Ukraina på topp, etterfulgt av Litauen, Sverige og Hellas.[107]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Via lineær-tv fulgte 161 millioner seere de tre sendingene, ifølge tall fra EBU.[111] Tallene baserer seg på 34 tv-markeder i Europa og Australia. Året før fulgte 183 millioner seere sendingene, men disse tallene omfattet også Ukraina og Russland. I 2022 deltok ikke Russland, mens det ikke ble utført tv-meter-målinger i Ukraina. Justert for disse to landene, økte seertallet dette med 7 millioner seere.[111]

Markedsandelen for finalen var 43,3 prosent, opp 3 prosentpoeng fra året før. Kanalene som viste finalen, hadde over dobbelt så høy markedsandel som for en ordinær lørdagskveld. Blant aldersgruppen 15–24 år var markedsandelen 56,2 prosent – fire ganger mer enn en vanlig lørdagskveld.[111] Vertsnasjonen Italia hadde 6,6 millioner seere under finalen – såvidt under rekordåret 1991, da landet arrangerte konkurransen sist gang.[112] Spania og Storbritannia hadde sine høyeste seertall på mange år, med henholdsvis 6,8 millioner og 8,9 millioner seere.[111]

De nordiske landene målte de høyeste markedsandelene, med Island i tet med 96,4 prosent. I Norge fulgte 1,23 millioner finalen, noe som tilsvarte en rekordhøy markedsandel på 89,1 prosent.[113] Markedsandelene i Sverige og Finland var henholdsvis 81,4 og 72,1 prosent.[111] Også Danmark, som ikke var i finalen, hadde en markedsandel på over 50 prosent.[111]

I tillegg til lineær-tv opplevde konkurransen rekordhøyt engasjement i sosiale medier. Sendingene ble strømmet direkte på TikTok og YouTube. 3,3 millioner unike seere fulgte finalen via TikTok, mens 7,6 millioner unike brukere så finalen på YouTube, hvorav 2,2 millioner befant seg i Ukraina. Mer enn 8 millioner meldinger om konkurransen ble publisert på Twitter under finaleuken.[111]

Deltakende land[rediger | rediger kilde]

Palazzo Madama, stedet for semifinaletrekningen i januar 2022.

Til sammen deltok 40 land i konkurransen: de samme landene som året før, i tillegg til Montenegro og Armenia. Russland skulle ha deltatt som det 41. landet, men ble utestengt fra konkurransen 25. februar 2022 på grunn av landets invasjon av Ukraina.[67] Fem land var direktekvalifisert til finalen 14. mai: De fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Spania, Storbritannia, Tyskland og vertslandet Italia. De øvrige 35 landene ble fordelt på hver av de to semifinalene.[114]

Semifinaletrekningen[rediger | rediger kilde]

Fordelingen av semifinalistene ble avgjort under en offisiell trekning i Palazzo Madama i Torino 25. januar 2022.[114]

Semifinalistene var på forhånd delt inn i grupper ut fra stemmemønsteret de 15 siste årene. Blant annet var de nordiske landene samlet i samme gruppe, mens de eks-jugoslaviske landene var samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[114] Systemet ble innført i 2008. Under trekningen ble det også avgjort hvilken av de to semifinalene de fem finalistlandene skal sende og stemme i. Seremonien ble ledet av programlederne Carolina di Domenico og Mario Acampa.[115] Under seremonien var det også bynøkkel-overlevering fra fjorårets vertsby, Rotterdam, til Torinos ordfører Stefano Lo Russo.[114]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6

Andre land[rediger | rediger kilde]

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[116] Men et annet land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia.[117] Andre land var også inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2022:

Fullverdige medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Andorras flagg Andorra har ikke deltatt siden 2009, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[118] I november 2019 uttalte regjeringspartiet Demòcrates per Andorra at de ønsker at landet skal returnere til konkurransen, men at økonomi og kostnader må vurderes nøye.[119] I et podkastintervju med nettstedet Wiwibloggs 1. august 2020 fortalte landets 2009-deltaker og leder for Demòcrates per Andorra, Susanne Georgi, at hun hadde hatt et møte med statsminister Xavier Espot Zamora. Der hadde de muntlig blitt enige om at Andorra skal vende tilbake til Eurovision Song Contest i 2022, siden de ikke ønsket å returnere i 2021 på grunn av koronaviruspandemien.[120] Men 19. juni 2021 kunngjorde RTVA at landet likevel ikke kom til å delta i 2022.[121]
  • Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina har vært fraværende siden 2012, med unntak av i 2016. Årsaken er den økonomiske situasjonen til den bosniske allmennkringkasteren BHRT som har vært truet av konkurs i flere år. Kringkasteren skylder EBU flere millioner euro og er inntil videre utestengt fra å delta i EBUs konkurranser og distribusjonsnettverk for nyheter og idrett. Inntil BHRT får på plass en langsiktig finansieringsordning, kan ikke kringkasteren delta og får heller ikke kjøpe senderettighetene til konkurransen.[122][123] 12. oktober 2021 bekreftet BHRT at landet ikke skulle delta i 2022.[124]
  • Luxembourgs flagg Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes økonomi og at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[125] Den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) har flere ganger avvist en retur, siden de ikke «konsentrerer seg om underholdning og musikkprogrammer». Kanalen har også uttalt at en deltakelse i konkurransen vil legge press på selskapets økonomi.[126] I august 2021 bekreftet RTL at landet ikke kom til å delta i 2022.[127]
  • Monacos flagg Monaco deltok sist i 2006, men har siden holdt seg borte ettersom kringkasteren TMC mener diaspora- og nabostemming gjør det umulig for Monaco å nå en finale.[128][129] Kanalen kunngjorde i august 2021 at den ikke kom til å delta i 2022.[130]
  • Slovakias flagg Slovakia har ikke deltatt siden 2012. Den slovakiske kringkasteren RTVS har sendt finalen på radio siden 2018, men har ikke selv deltatt. Tidligere har fraværet blitt grunngitt med dårlig økonomi hos RTVS,[131][132] men i 2019 forklarte kringkasteren at fraværet skyldes manglende interesse hos seerne og dårlige seertall.[133] I juni 2021 bekreftet kringkasteren at den ikke ville delta i 2022.[134]
  • Tyrkias flagg Tyrkia har ikke deltatt siden 2012 i protest mot det nåværende avstemningssystemet og ordningen med de fem store.[135] Så lenge avstemningssystemet forblir uendret, har den tyrkiske kringkasteren Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) sagt at den ikke ønsker å returnere til konkurransen.[136][137] I juni 2021 bekreftet imidlertid kringkasterens direktør Ibrahim Eren og EBU at de var i samtaler om en mulig retur til konkurransen 2022.[138] Landet var imidlertid ikke blant deltakerne da EBU kunngjorde deltakerlisten i oktober 2021.[66]
  • Ungarns flagg Ungarn deltok sist i 2019. Landet valgte å stå over konkurransene i 2020 og 2021 for i stedet å satse på nasjonale talenter i sangkonkurransen A dal.[139] I reglene for A dal 2022 var ikke Eurovision Song Contest nevnt[140], og landet var ikke på deltakerlisten som ble offentliggjort i oktober 2021.[66] Kritikere og Eurovision-kjennere mener landets fravær skyldes at den ungarske kringkasteren MTVA anser konkurransen for å være «for homo».[141] Dette kom i en periode med økende LHBT-skepsis og homofobisk retorikk fra flere ungarske politiske ledere og ledelsen hos MTVA.[142]

Ikke-medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Belarus’ flagg Belarus og kringkasteren BTRC debuterte i konkurransen i 2004. I 2021 diskvalifiserte EBU landet fra konkurransen, siden det belarusiske bidraget brøt regelverket om ikke-politisk budskap.[143] I mai samme år besluttet EBU å si opp BTRKs medlemskap i unionen, og kringkasteren fikk to uker på seg til å svare.[144] BTRC ble utestengt fra EBU 1. juli 2021, og kringkasteren mistet samtidig rettighetene til å sende og delta i Eurovision Song Contest.[145][146] Belarus kan derfor ikke delta i konkurransen før BTRC blir gjenopptatt som EBU-medlem, eller dersom en annen belarusisk kringkaster blir medlem av unionen.
  • Liechtensteins flagg Liechtenstein: Landets kringkaster 1 FL TV er ikke medlem av EBU, men kringkasteren har flere ganger uttalt at de har som mål å debutere i Eurovision Song Contest.[147] I august 2021 kunngjorde kanalen at Liechtenstein ikke kom til å debutere i 2022.[148]
  • Russlands flagg Russland: Opprinnelig skulle Russland ha deltatt i 2022, og landet var trukket til å konkurrere i semifinale 1. Den 24. februar 2022 gikk Russland til angrep på nabolandet Ukraina, og ble møtt av massiv fordømmelse verden over. Invasjonen førte til en rekke sanksjoner mot Russland, blant annet utestengelse fra Eurovision Song Contest 2022 dagen etter angrepet.[149] Som svar på utestengelsen, valgte de russiske kringkasterne VGTRK og Pervyj kanal å forlate EBU 26. februar.[150] EBU skal også vurdere om Russland skal suspenderes fra unionen.[151]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Konsekvenser av Russlands invasjon av Ukraina[rediger | rediger kilde]

Oppladningen til konkurransen ble preget av krigen i Ukraina. Den 24. februar 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina, og krigen fikk også flere konsekvenser for Eurovision Song Contest 2022.

Ukraina bytter deltaker[rediger | rediger kilde]

Artisten Alina Pasj vant den ukrainske nasjonale finalen Vidbir 12. februar med låten «Shadows of Forgotten Ancestors», og skulle ha representert Ukraina i konkurransen. Få dager etter den ukrainske finalen oppsto det imidlertid strid rundt et besøk hun hadde hatt på russisk-annekterte Krim i 2015. I Ukraina er det strenge regler for innreise til Krim, blant annet må ukrainere søke om innreise, og innreisen må skje via Ukraina.[152] Pasj leverte dokumentasjon på at hun hadde reist inn via Ukraina, men kringkasteren Suspilne mente dokumentasjonen var fabrikert.[153][154] Til slutt valgte Pasj å trekke seg fra oppdraget med å representere Ukraina i Eurovision Song Contest, og kommenterte at hun «ikke ville ha denne virtuelle krigen og hatet. Den viktigste krigen nå er den ytre, den som kom til landet mitt i 2014» – med henvisning til den da pågående krigen i Øst-Ukraina.[155][156] I stedet fikk andreplassen Kalush Orchestra og låten «Stefania» representere Ukraina i Eurovision Song Contest 2022.[157]

Hendelsen skjedde midt under den spente krisen mellom Russland og Ukraina, bare dager før Russland gikk til militært angrep på Ukraina.[158][159]

Russland utestenges fra konkurransen[rediger | rediger kilde]

Etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, ble Russland møtt av massiv fordømmelse fra land og organisasjoner over hele verden.[160][161] Den ukrainske kringkasteren Suspilne ba samme dag EBU om å suspendere de russiske kringkasterne VGTRK og Pervyj kanal. Suspilne hevdet VGTRK og Pervyj kanal hadde fungert som talerør for russiske myndigheter siden Russlands intervensjon i Ukraina i 2014.[162] En eventuell suspensjon ville utestenge Russland fra Eurovision Song Contest 2022, siden et land må være medlem av EBU for å kunne delta. Tilsvarende hendelser skjedde i 1993 og 2021, da EBU utestengte Jugoslavia etter krigføring på Balkan og belarusiske BTRC fra unionen.[163]

I en e-post til svenske SVT samme dag skrev EBU at Russland fortsatt var velkommen til å delta i konkurransen, siden Eurovision Song Contest er en ikke-politisk konkurranse.[164][165][166] Uttalelsen møtte sterk kritikk fra kringkastere over hele Europa, og flere krevde at EBU måtte utestenge Russland fra unionen.[167] Den finske kringkasteren Yle truet med å trekke Finland fra konkurransen dersom Russland fikk delta, og en tilsvarende uttalelse kom fra estiske ERR.[168] Norske NRK mente også at Russland måtte utestenges: «Vi ser ikke for oss at Russland kan delta i årets Eurovision Song Contest», sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til NRK.[169][170]

Den 25. februar hadde kringkastere i ti land bedt EBU om å suspendere Russland fra konkurransen: Danmarks DR, Estlands ERR, Finlands Yle, Islands RÚV, Litauens LRT, Nederlands AVROTROS, Norges NRK, Polens TVP, Sveriges SVT og Ukrainas Suspilne.[171] Samme dag ble Russland utestengt fra Europarådet, men dette fikk ingen direkte konsekvenser for landets EBU-medlemskap.[172] Kort etter meddelte imidlertid EBU at Russland var utestengt fra Eurovision Song Contest.[149]

Ukraina beslutter å delta[rediger | rediger kilde]

Frontfigur Oleh Piesuk ba Europa om hjelp til Ukraina fra scenen i finalen. Her fra åpningsseremonien 8. mai.

For å forsikre seg om at konkurransen kan gå som planlagt, må hvert deltakerland på forhånd spille inn et opptak der landets artist fremfører bidraget live.[173] Dette opptaket brukes i tilfelle dersom en artist av ulike grunner skulle bli forhindret fra å reise til konkurransen.[173] På grunn av den pågående krigen fikk Ukraina fritak fra kravet om et reserveopptak,[174] men landet spilte likevel inn et slik opptak i Lviv.[175] I begynnelsen av april bekreftet den ukrainske kringkasteren Suspilne at Ukraina kom til å delta, og at den ukrainske regjeringen hadde gitt deltakerne Kalush Orchestra tillatelse til å forlate landet.[176] I utgangspunktet må alle stridsdyktige, voksne ukrainske menn forbli i Ukraina.[177][178] Bandet dro på promoteringsturné over hele Europa og opptrådte i konkurransen i mai.[176] Etter krigsutbruddet gikk det ukrainske bidraget til topps på bettinglistene og ble storfavoritt til å vinne konkurransen.[179][180]

Politisk budskap fra scenen[rediger | rediger kilde]

Etter at Kalush Orchestra hadde opptrådt i finalen, ropte vokalist Oleh Psiuk: «Vær så snill og hjelp Ukraina, Mariupol! Hjelp Azovstal akkurat nå!».[181] Konkurransen har strenge regler mot politiske ytringer og budskap, og flere kommentatorer mente utbruddet kunne være i strid med konkurransereglene.[182][183] I verste fall kunne Ukraina bli disket for opptrinnet.[184] EBU besluttet imidlertid å akseptere ytringen, og uttalte til avisen VG: «Vi forstår de dype følelsene rundt Ukraina for øyeblikket, og anser kommentarene fra Kalush Orchestra og andre artister som uttrykker støtte til det ukrainske folk, som humanitære, snarere enn politiske i natur».[185] Ukraina gikk til slutt hen og vant konkurransen takket være rekordmange poeng fra seerne.[184]

Feil med scenedeler[rediger | rediger kilde]

Da prøvene startet i Torino 30. april 2022, meldte de italienske avisene La Repubblica og La Stampa om tekniske problemer med den «kinetiske solen» på scenen. Bue-elementene på scenen kunne ikke beveges like mye som planlagt, og problemene kunne ikke løses før direktesendingene.[186][187][188] Flere land, blant andre Litauen og Danmark, ble tvunget til å gjøre om på sceneopptredene sine, etter å ha blitt informert om scenefeilen noen dager i forveien.[189][190][191] Dagen etter meldte La Stampa at prodsentene hadde kommet frem til en løsning som innebar at scenebuene ville stå stille under artistenes opptredener, men bevege seg under åpnings- og pausenumrene.[191][192]

Nord-Makedonias flagghendelse[rediger | rediger kilde]

Nord-Makedonias artist Andrea Koevska havnet i hardt vær etter å ha kastet landets flagg på bakken under åpningsseremonien.

På den turkise løperen under åpningsseremonien 8. mai 2022 slengte Nord-Makedonias artist Andrea det nordmakedonske flagget på bakken da hun skulle posere for pressen. Hendelsen vekket harme hjemme i Nord-Makedonia, og Andrea ble anklaget for å ha skjendet flagget.[193] Landets allmennkringkaster MRT publiserte senere en pressemelding der den fordømte handlingen hennes og mente hun hadde «vanæret et nasjonalsymbol, noe som er straffbart etter makedonsk lov». I samme pressemelding oppga kringkasteren at den vurderte å trekke Andrea fra konkurransen, og at det ville få konsekvenser for den ansvarlige i delegasjonen.[194][195] Andrea la samme kveld ut en beklagelse på video og forklarte at hun hadde kastet flagget fordi fotografene ba om et bilde uten flagget.[196][197] MRT kunngjorde 11. mai at de ville iverksette «disiplinære tiltak» overfor delegasjonen ved hjemkomsten fra Torino, og at landet vurderte å trekke seg fra konkurransen i 2023 på grunn av den negative publisiteten hendelsen hadde skapt.[198]

Forsøk på cyberangrep[rediger | rediger kilde]

Den pro-russiske hackergruppen Killnet utførte 11. mai 2022 et angrep mot nettstedene til en rekke italienske institusjoner, blant andre det italienske forsvarsdepartementet, Italias senat, det italienske folkehelseinstituttet og Automobile Club d'Italia.[199][200] Den offisielle nettsiden til Eurovision Song Contest samt den tekniske plattformen til stemmesystemet var også blant målene til gruppen.[201] Ytterligere cyberangrep fant sted under begge semifinalene og finalen.[202] Angrepene fra Killnet og partnergruppen Legion ble imidlertid avverget, og hackerne lyktes ikke med å ta ned nettsiden eller å forstyrre avstemningen.[203][204][205]

Annullering av jurystemmer[rediger | rediger kilde]

Under juryprøven foran den andre semifinalen onsdag 11. mai 2022, besluttet EBU å annullere stemmene til seks nasjonale juryer: Aserbajdsjan, Georgia, Montenegro, Polen, Romania og San Marino.[206] Begrunnelsen var ifølge EBU at de seks juryene hadde «uvanlige stemmemønstre».[207] Den flamske kringkasteren VRT meldte at poengene ble fjernet siden EBU hadde «sikre kilder» på at de seks landene hadde avtalt å stemme på hverandre.[208] EBU bekreftet ikke påstanden, men la 19. mai frem tall som viste at fire av de seks juryene hadde plassert de fem andre landene i sin topp fem, én jury hadde de fem andre landene i sin topp seks, mens den sjette og siste juryen plassert de andre på topp fire og den siste på syvendeplass.[206] Dette avvek stort fra stemmene til de 15 andre juryene i semifinalen, og EBU valgte derfor å annullere de seks juryenes poeng. I stedet beregnet EBU erstatningspoeng for de seks landene. Disse poengene var basert på jurystemmene til land med liknende stemmemønstre. Alle deltakerland var nemlig på forhånd inndelt i grupper ut fra stemmemønsteret de 15 siste årene. Land med likt stemmemønster, og som stemmer regelmessig på hverandre, havner i samme stemmegruppe. Disse gruppene brukes også under semifinaletrekningen i januar.[207][209]

Også under finalen ble de seks juryenes poeng annullert og erstattet av beregnede poeng. Under juryavstemningen i finalen ble tolvpoengeren til Aserbajdsjan, Romania og Georgia lest opp av konkurransesjef Martin Österdahl.[210] På direkten antydet programlederne at dette skyldtes tekniske problemer, men de tre kringkasterne avviste at det hadde vært noen problemer med forbindelsen til Torino.[211][212] Etter finalen mente den rumenske kringkasteren TVR at EBU hadde «endret reglene midt i spillet» og ba om en forklaring på hvorfor jurypoengene deres ble avvist.[213] Den rumenske juryen ga 12 poeng til Moldova, og TVR nektet å godta erstatningspoengene fra EBU.[214] Kanalen truet også med å trekke seg fra den påfølgende konkurransen.[215]

Georgiske GBP og aserbajdsjanske İTV ba også om en redegjørelse for annulleringen av jurypoengene deres. Begge lands juryer hadde Ukraina som favoritt.[216][217][218] Den montenegrinske kringkasteren RTCG avviste at det hadde skjedd noen feil, og stilte seg undrende til annulleringen av poengene.[219]

Laura Pausinis fravær under avstemningen[rediger | rediger kilde]

Under store deler av juryavstemningen var programleder Laura Pausini fraværende. I stedet håndterte Alessandro Cattelan og Mika avstemningen på egen hånd. Dette medførte noen forsinkelser, siden Cattelan flere ganger måtte løpe fra scenen til green room for å intervjue deltakerne.[220] Pausini kom tilbake på scenen like før seernes poeng skulle deles ut, uten å gi noen direkte forklaring på sitt fravær. Hun fortalte senere at hun hadde hatt et plutselig blodtrykksfall, og at legene beordret henne til å ta en liten pause før hun fikk fortsette programlederjobben.[221][222] Hun ledet resten av sendingen uten ytterligere problemer.

Trofé solgt på auksjon[rediger | rediger kilde]

Kalush Orcherstra auksjonerte bort seierstrofeet til kampen mot Russlands krigføring. Trofeet ble solgt for 900 000 amerikanske dollar.[223]

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere[rediger | rediger kilde]

De 40 deltakerlandene hadde hver sin representant som leste opp tolvpoengeren til sitt lands fagjury på direkten. Under er talspersonene etter stemmerekkefølgen.[224][225] Konkurransesjef Martin Österdahl leste opp poengene til Aserbajdsjan, Georgia og Romania.

  1. Nederlands flagg Nederland – Jeangu Macrooy (Nederlands representant i 2021)
  2. San Marinos flagg San Marino – Labiuse
  3. Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia – Jana Burčeska (Nord-Makedonias representant i 2017)
  4. Maltas flagg Malta – Aidan Cassar
  5. Ukrainas flagg Ukraina – Kateryna Pavlenko (Ukrainas representant i 2021 som vokalist i Go_A)
  6. Albanias flagg Albania – Andri Xhahu
  7. Estlands flagg Estland – Tanel Padar (Estlands representant og vinner av konkurransen i 2001)