Den polsk-russiske krig (1792)

Den polsk-russiske krig i 1792
Konflikt: Polens tre delinger

Framrykninger under Den polsk-russiske krig i 1792
Dato1792
StedI de østre og midte delene av Polen-Litauen
ResultatRussisk seier. Polens andre deling
Stridende parter
Kong Sigismund III Vasas banner Polen-LitauenRusslands flagg Det russiske keiserdømmet
Targowica-konføderasjonen
Kommandanter og ledere
Kong Sigismund III Vasas banner Józef Poniatowski
Kong Sigismund III Vasas banner Tadeusz Kościuszko
Kong Sigismund III Vasas banner Jan Henryk Dąbrowski
Kong Sigismund III Vasas banner Józef Judycki
Preussens flagg Hertugen av Württemberg (til 1. juni)
Russlands flagg Mikhail Kresjetnikov
Russlands flagg Mikhail Kakhovskij
Styrker
51 000 infanteri
19 000 kavaleri
200 kanoner
97 700 soldater
Tap
UkjentUkjent

Den polsk-russiske krig i 1792 var en krig mellom Det polsk-litauiske samveldet og Tsar-Russland med Targowica-konføderasjonen.

Den 3. mai 1791 hadde den polsk-litauiske kongen Stanisław August Poniatowski vedtatt en ny konstitusjon for det polsk-litauiske samveldet, og denne avskaffet valgkongedømmet, liberum veto og livegenskapet. Motstanderne av denne var organisert i Targowica-konføderasjonen, med støtte fra Russland. Disse ønsket å hindre at konstitusjonen trådte i kraft, og 18. mai 1792 gikk en russisk styrke på 97 700 mann over grensen uten krigserklæring. Kongen Stanisław August Poniatowski var i stand til å mobilisere rundt 70 000 mann som var lojale til ham og den nye konstitusjonen.

Kongeriket Preussen var polsk-litauisk alliert, men brøt alliansen da krigen ved innledningen av krigen og den prøyssiske kommandanten av hæren i Storhertugdømmet Litauen, Hertugen av Württemberg nektet å kjempe mot de russiske styrkene og ble avsatt 1. juni.

Kongens nevø Józef Poniatowski ble øverstkommanderende på den polsk-litauiske siden, og vant 18. juni en større seier mot en langt større styrke i et slag ved byen Zieleńce i dagens Ukraina. De trakk seg deretter tilbake til elven Bug, og kjempet der under ledelse av Tadeusz Kościuszko et større slag ved Dubienka, ut at dette fikk noen klar vinner.

Den polsk-litauiske sak ble imidlertid tapt da kongen selv sluttet seg til Targowica-konføderasjonen. Dette førte da til Polens andre deling, men også til Kościuszko-oppstanden året etter.