Augvald
Augvald var en sagnkonge fra folkevandringstiden som har gitt navn til Avaldsnes på Karmøy. Navnet Augvald har vært tolket som «han holder i age» eller «kystvokter» (av ogd, norrønt for «kyststrekning»; den norrøne formen av navnet hans var Ogvaldr). I Odd Munks saga om Olav Tryggvason fortelles at Odin selv dro på julebesøk til Avaldsnes og fortalte kong Olav historien om kong Augvald.[1]
Ifølge Odd Munks saga hadde Augvald en ku som gav melk, brukt som medisin ved sykdom. Olav Tryggvason skal ha fått de to gravhaugene på Avaldsnes gravd ut, og i den ene skal han ha funnet menneskeknokler, i den andre kuknokler. Arkeologiske funn ble av lokalbefolkningen på 1800-tallet tolket slik at store knokler kunne være Augvalds ku, og en halsring av gull kanskje hennes klave. Kong Augvalds ku var med ham på reiser og ble sagt å ha vært med også da han kjempet mot kong Ferking på Ferkingstad. Beretninger fra 1800-tallet forteller om en tradisjon med regulære kukamper på Sørvestlandet. Når kuene ble sluppet på beite om våren, kalte folk i Sirdal det «buskeid»[2] (= knuffing mellom kuer), jfr «hesteskeid» (= hestekappløp).[3]
I slaget på Stavasletta fikk både Augvald og kua banesår, og begge ble lagt i haug. De to døtrene hans som skal ha deltatt i kampen som skjoldmøyer, hoppet i Stolsåna og druknet. Over gravene deres ble det reist bautastein som i dag kalles «Skjoldmøyane».[4]
Augvald skal ha regnet ætten sin tilbake til Fornjot, og P.A. Munch har satt opp en slektstavle ut fra dette.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Odin og Olav Tryggvason på Karmøy
- ^ [1] Frans-Arne Stylegar: «Kong Augvald og kua hans»
- ^ «Hesteskeid», Det Norske Akademis ordbok
- ^ [2][død lenke] Bautasteinene ved kulturstien fra Åkra til Ferkingstad
- ^ Marit Synnøve Vea: Sagnet om kongene Augvald og Ferking