Ananke (måne)

Ananke
Oppdagelse
Oppdaget avS.B. Nicholson
Oppdaget28. september 1951
Baneparametre
Periapsis12 567 000 km
Apoapsis29 063 500 km
Gjennomsnittlig baneradius21 280 000 km
0,14225 AE[1]
Eksentrisitet0,24[1]
Omløpstid610,45 jorddøgn
1,67 julianske år[1]
Gjennomsnittsfart2,367 km/s
Inklinasjon148,89°[N 1][1]
ModerplanetJupiter
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius14 km[2]
Overflatens areal2 500 km²
Volum11 500 km³
Masse30 000 000 000 000 000 kg
Middeltetthet2,6 g/cm³ (antatt)
Gravitasjon ved ekvator0,01 m/s²
0,001 g
Unnslipningshastighet0,017 km/s
Overflaterefleksjon0,04(antatt)[2]
Temperatur124 K

Ananke (greskΑνάγκη) er en retrograd irregulær måne som går i bane rundt Jupiter. Månen ble oppdaget av Seth Barnes Nicholson ved Mount Wilson Observatory i 1951[3] og er oppkalt etter den mytologiske Ananke, personifiseringen av Necessity, og mor til Moirai ved Zevs.

Ananke mottok ikke sitt nåværende navn[4] før 1975;[5] før det var den bare kjent som Jupiter XII. Den ble enkelte ganger kalt «Adrastea»[6] mellom 1955 og 1975 (Adrastea er nå navnet på en annen av Jupiters måner).

Ananke har også gitt navnet sitt til Anankegruppen, retrograde irregulære måner som går i bane rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm ved inklinasjoner på rundt 150°.[2]

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ 148,89° mot ekliptikken, 149,9° mot Jupiters ekvator
Referanser
  1. ^ a b c d Jacobson, R. A. (2000). «The Orbits of Outer Jovian Satellites». Astronomical Journal. 120 (5): 2679–2686. Bibcode:2000AJ....120.2679J. doi:10.1086/316817. 
  2. ^ a b c Sheppard, S. S., Jewitt, D. C., Porco, C.; Jupiter's Outer Satellites and Trojans, in Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere, edited by Fran Bagenal, Timothy E. Dowling, William B. McKinnon, Cambridge Planetary Science, Vol. 1, Cambridge, UK: Cambridge University Press, ISBN 0-521-81808-7, 2004, pp. 263-280
  3. ^ Nicholson, S. B. (1951). «An unidentified object near Jupiter, probably a new satellite». Publications of the Astronomical Society of the Pacific. 63 (375): 297–299. Bibcode:1951PASP...63..297N. doi:10.1086/126402. 
  4. ^ Nicholson, S.B. (april 1939). «S. B. Nicholson declines to name the satellites of Jupiter he has discovered». Publications of the Astronomical Society of the Pacific. 51 (300): 85–94. Bibcode:1939PASP...51...85N. doi:10.1086/125010. 
  5. ^ Marsden, B. G. (7. oktober 1974). «Satellites of Jupiter». IAUC Circular. 2846. 
  6. ^ Payne-Gaposchkin, Cecilia (1970). Introduction to Astronomy. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. ISBN 0-134-78107-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]